Nok en gang varter vi opp med en liste som er viet personer som skiller seg litt fra resten. Egne prosjekter og kjører på egne premisser. Dere kjenner historien. Glorifiseringen av smått eksentriske typer kan gå langt, ofte basert på tynt grunnlag og svært subjektive meninger til noen bezzerwizzere.
Eric Hjorleifson
At Eric har sin egen tilnærming til skikjøring ble tydelig for alle første gang de så han kjøre ski. Hans segment og gjennombrudd med sitt første MSP-segment viser klassisk storfjellskjøring gjort på en ny måte. Lekent og blodig alvor, og selv om Eric nok er nærvøs og redd som alle andre ser kjøringen morsom ut. Kanskje ikke en revolusjonær personlighet, men en som ikke tar til takke med det som allerede finnes. Kanskje det er nettopp derfor Hjorleifson involverte seg i videreutviklingen av ski og utstyr. På skifronten har dette først Eric til gjentatte turer til Lønseth og Endre Hals. På skofronten har Eric bidratt til at vi i dag finner kratfige sko, som også egner seg til å gå turer med.
Eric Pollard
Selv om han nok i dag også kan oppfattes som litt mainstream er det få som har pløyet så mye mark i skiverden som Eric. Og som sin navne bror har også Eric involvert seg mye i utviklingen av ski. Det er kanskje få som har påvirket dagens skiverden så mye som Pollard. Tidlig 2000-tall var Pollard i gang med å utvikle og utforske fatskis. Hans første pro-modeller var fra start breiere enn normalen, og han har kjørt med ski som er mye breiere enn det som etterhvert endte opp i butikken. Han prioriterte lekne, men velbygde ski, og arbeidet med hans egen serie med ski med EPpro (nå Opus), Elizabeth (utgått modell) og Sir Francis Bacon, begynte med de første Prophetskiene, og før det igjen en modell jeg ikke husker navnet på.
- Og utstyret er bare en liten del av det. Denne gjengen var også lei av de store filmselskapene, lagde sitt eget, og kom samtidig med filmer som revolusjonerte vårt syn på hva som er mulig i løssnø.
Jon Olsson
Når det kommer til å gå egne veier, handler det ofte om å ikke være kommers. Holde litt avstand til søkelyset og holde den linja der. Noe mindre treffende er det vel knapt mulig å si om Jon Olsson, men likevel er han en som virkelig skiller seg ut, en som har gjort ting sin på sin egen måte.
Først var han juniorverdensmester i alpint. Så valgte han plutselig selvbøyde ski og det å kjøre konkurranser i en sport ingen tok på alvor. Han strikket luer og så kjekk ut i annonser, vant konkurranser og spilte en stund den vanlige “kul actionsport utøver”- rollen. Men så, samtidig med Teddybead Crisis, gikk han helt av skaftet. Hot pink swede, J-Lindberg, lipgloss, fashionista og Monaco.
- På ski var han den første etablerte utøveren som klokket inn nye triks, og samtidig med hans stilskifte haglet det med nye triks med smått utradisjonelle navn fra svensken. Og så Lamborginier da. Gallardo var ikke nok, Akon ødela kanskje den litt for Jon, så han skaffet den mye råere Murcielago i stedet, eller en spesialbygget R8?
- Egne bilprosjekter, nytt brillemerke og jaggu ble han ikke også alpinist igjen!
Jon er kanskje litt annerledes, og han er virkelig kommers, men uansett om du liker han eller ikke: Han er jo ganske rå!
Christopher Rogne Helberg.
Eksentrisk fyr som skiller seg fra “de andre” på flere måter enn en. Christopher har vært en inspirasjon for mange, selv om han også nok har blitt sett på som han litt snåle i en periode. Heldigvis. Happypro var lenge en gjeng med underholdende underdogs som kjørte rått, og Chris har alltids vært en av de råsete. I løpet av de siste årene har han virkelig raffinert kjørestil, redigering, filming og alt det andre. Trashparty er et av resultatene, verdens råeste tweaks og rail-ferdigheter fra en annen dimensjon, et annet.
“Mr. CRH”
La oss ta med Trashparty episode 2 også, et gjensyn skader ingen!
