For snart ett år siden omkom fire toppturentusiaster i den verste snøskredtragedien som noen gang har rammet det norske toppturmiljøet. Aldri har fire personer blitt revet fra oss i samme snøskred på denne måten.

Fire unge menn som holdt på med akkurat det samme du og jeg håper å få gjort masse av i vår –og særlig nå i påska: Spennende skikjøring i store nedoverbakker. 

Bank i bordet. Hardt og lenge. 

Mediene kommer til å fokusere på skredfare nå fram mot påske, de kommer til å minne oss om ulykken i påsken i fjor, og de kommer til å kalle inn det de kaller skredeksperter som advarer mot farene i fjellet. Det er bra. For vi trenger kunnskap, oppdaterte skredvarsler, værmeldinger og viktigst av alt: Gode holdninger.

Men trenger vi være enige i alt ekspertene kommer med? For eksempel at topptur- og frikjøringsentusiaster jubler når det meldes faregrad 4 og 5? Eller at vintre med store snømengder gir ekstra grunn til å være forsiktig? Og hva ligger i det udefinerte begrepet «skredekspert»?

La oss avlive noen myter: 

Stikk i strid med hva rikssynser og overlege på sykehuset i Tromsø, Mads Gilbert, påsto i NRK-programmet Nasjonal Snøkveld, er det slett ikke snakk om «snørike vintre med stor skredfare» i forbindelse med de fæle ulykkene de siste årene. Fjorårets tragedie i Øksendalen skjedde under en vinter med rekordlite snø. Det samme kan man si om dødsulykkene i Troms de siste årene, som har skjedd i vintre med lite snø.

Fjellguide Espen Nordahl blogger om nettopp dette her!

Samtidig har det ikke vært dødsulykker i snøskred på Vest- eller Sørvestlandet siden vinteren 2010/11, da to snøbrettkjørere omkom i Eikedalen skisenter ved Bergen. Selv om denne delen av landet har hatt flere vintre med voldsomt mye snø de siste årene.

Poenget med dette er ikke å påstå at man ikke trenger å være forsiktig når det er mye snø. Men Gilbert bidrar til å skape en idé om at man ikke trenger å være så forsiktig når det er en vinter med lite snø. Det er en livsfarlig misoppfatning. 

Jeg har aldri opplevd at frikjørere eller toppturfolk jubler når faregraden tipper 4 (stor) og 5 (meget stor), slik den innkalte skredeksperten Rolf Bergstrøm hevder i dette intervjuet med NRK.

De aller fleste ulykkene har derimot skjedd i snøfattige vintre, når skredfaren har vært moderat (2) eller betydelig (3). Ifølge NGIs oversikt –i tilfellene der faregraden er oppgitt- har alle dødsulykkene med frikjørere eller toppturfolk siden 2003 skjedd på faregrad 2 eller 3.

Tindevegleder Bergstrøms påstand om at vi jubler når faregraden er stor eller meget stor er rett og slett pølsevev. 

Ekspertene mener det sikkert godt, men de ender opp med å framstille fornuftige folk på en misvisende måte og sørge for at de som er i målgruppen ikke gidder å høre på. Effekten blir ikke annet enn at de som uansett ikke skal på bratte skiturer kan sitte i sofaen og konkludere med at folk selv har skylda for at de havner i slike ulykker. 

Hva med den voldsomme økningen i dødsfall i snøskred i Norge? Å tallfeste økningen i frikjørere og toppturutøvere siden 2002 er vanskelig –om ikke umulig- men det er garantert snakk om en økning som er større enn økningen i dødsulykker.  Ja, antallet omkomne ski- og snowboardkjørere har økt, men er det dermed grunnlag for å antyde at det er snakk om en gjeng uansvarlige gærninger som herjer respekt- og kunnskapsløst til fjells og lager såkalte ville tilstander når skredfaren er stor? 

Ifølge NGI har 226 personer omkommet i snøskred i Norge de siste 42 årene, som betyr gjennomsnittlig 5.4 døde per år. 81% av disse har drevet med ferdsel i naturen i forbindelse med fritid eller jobb. En stor andel av de som dør i snøskred er skuterfolk på ulovlig tur. Men det er alltid skikjørerne og aldri skuterfolket som får pekefingrene mot seg når det er snakk om snøskred, og ingen roper varsku i media om stor økning i antall skredomkomne snøskutersjåfører. 

Siden vinteren 2002/03 har omkomne frikjørere og toppturfolk på ski- eller snowboard fordelt seg slik i Norge (totalt antall skredomkomne i parentes):

  • 2002/ 03: 1 (2)
  • 2003/ 04: 0 (4)
  • 2004/ 05: 0 (3)
  • 2005/ 06: 2 (2)
  • 2006/ 07: 2 (3)
  • 2007/ 08: 2 (3)
  • 2008/ 09: 2 (4)
  • 2009/ 10: 4 (9)
  • 2010/ 11: 7 (13)
  • 2011/ 12: 7 (7)
  • 2012/ 13: 4 (8)
  • 2013/ 14: 6 (9)
  • Så langt i 2014/ 15: 1 (3)

Det som derimot er 100% sikkert, er at i de aller, aller fleste tilfeller hvor toppturfolk og/ eller frikjørere havner i dramatikk i snøskred, så er det de selv eller andre med samme mål som utløser skredet. Vi setter med andre ord oss selv i disse skumle situasjonene.

Derfor skal du selvsagt vurdere vær, vind, temperatur, nysnømengde, bratthet, himmelretninger, værhistorikk, lagdeling, gruppedynamikk, skiferdigheter, terreng og alt det andre man kan lese om i bøkene eller høre fra ekspertene når du er på topptur eller kjører heisbasert pudder denne påska. 

Men du skal tenke på en ting til før du oppsøker skredterrenget. Det er nemlig slik at hvis det du skal til å gjøre ender på verst tenkelige vis, så er det nesten helt sikkert du selv eller noen av turkameratene dine som utløser skredet –kanskje fordi ønsket om å få kjørt dette henget er så sterkt at det overstyrer fornuften din som sier det kan være livsfarlig.

Hvordan blir det for mammaen, pappaen, søsknene dine og resten av familien hvis dette går galt? Kanskje kan du ha det like gøy i det slakere nabohenget? Om du kommer hjem i live er nemlig opp til deg selv.

Ha ei god og trygg påske i snødekte brattheng.