Fivaruta

  • Førstebesteget i august 1931 av Arne Randers Heen og Eirik Heen
  • Den første ruta fra Romsdalen og opp i Trolltindene. Anmarsjen starter ved Fiva-gården i Romsdal
  • Første vinterbestigning i februar 1972 av Andrzej Dworak, Wojciech Jedlinski, Ryszard Kowalewski og Tadeusz Piotrowski (tre dager)
  • Grad 4
  • 1600 meter
  • Kjørt første gang på ski i februar 2018 av spanske Kilian Jornet

Kilde: Boka Klatring i Romsdal av Anne Grete Nebell & Bjarte Bø

– Jeg har tenkt på det ja, hehe, men det er stor forskjell på å tenke det, og faktisk gjøre det, smiler Ola Hovdenak.

To rappeller i toppen

Moldenseren var førstemann som kjørte ski fra Store Vengetind, fra den mye omtalte tindenåla Mannen og ned i Romsdalen, og han ble første nordmann i verdenstoppen i skialpinisme. Hovdenak har vært i kontakt med spanske Kilian Jornet etter at han kjørte Fivaruta forrige uke.

– Kilian meldte om to rappeller på omtrent førti meter med litt skikjøring mellom. Begge rappellene gjorde han i øvre del av ruta. Snøen skal ha vært litt hard, men fin å kjøre i, og ikke minst stabil. Siden linja er så voldsomt eksponert hele veien vil et snøskred eller sluff som kommer ned få dramatiske konsekvenser, sier Hovdenak.

Svært krevende skitur

Han forteller at det stupbratte øvre partiet etter hvert går over i ei renne, som etter hvert ender i en flanke med store stup under. For å komme videre fra denne må man opp en liten bit, og så videre på en ny snøflanke. Alt med voldsom eksponering under, og tidvis også ovenfra, med mindre renner som kan sende snø inn i flanken. Den nederste delen er kompakte og bratte sva.

– Kilian har sett på linja i flere år, og ventet på forholdene. Siden linja er så lang er det ikke ofte det er stabil nok snø i toppen uten at snøfeltene i bunn har blitt ukjørbar is. Men med mye snø og kaldt vær denne vinteren var tiden åpenbart inne, sier Hovdenak.

– Hva mener du er det vanskeligste med å kjøre Fivaruta på ski?

– I tillegg til å være på plass når det vesle vinduet med forhold er inne, så er det vanskeligste å være så god i så mye som linja krever. Du må selvsagt ha stålkontroll på skikjøringa, men du må også være en dyktig vinterklatrer, og viktigst av alt: I så god form at du rekker å klatre opp og kjøre ned på en dag. Kilian er en av svært få i verden som er god nok i alt dette her. Ja, og bare for å gjøre uka komplett, så ble han europamester i rando på søndag!

Fadnes: – Sjukt rått!

En annen romsdaling som er over seg av begeistring er Espen Fadnes. Han er profesjonell vingedraktpilot (fallskjermhopper), men også en svært dyktig frikjører med mange gode resultater fra både nasjonale og internasjonale frikjøringskonkurranser.

– Jeg har drømt om å kjøre Fivaruta på ski i over ti år, men jeg har også alltid visst at jeg aldri kom til å bli erfaren og tøff nok til å gjøre det. Jeg har stått på utsteget i toppen av ruta, og det å droppe inn der med ski på beina er så drøyt at det ikke er til å tro, sier Fadnes, som beskriver Jornets prestasjon som «sjukt rå», og noe av det råeste som har skjedd i Romsdalen siden de store klatreprestasjonene i Trollveggen på 80-tallet.

– Utrolig perfekt linje

– Jeg har tenkt litt på å fire meg ned forbi toppartiet, hoppe skibase eller bruke speedrider i Fivaruta, men det har alltid bare blitt med tanken, sier Fadnes.

– Hva er det som gjør at Fivaruta appellerer så voldsomt?

– Linja er så utrolig perfekt. Det er vanvittig vanskelig, samtidig som det er absolutt eneste vei ned på den siden av massivet. Og så er det veldig lang, mye lenger enn de store klassikerne i Chamonix for eksempel. Men så er Kilian Jornet verdens råeste fjellmann, og helt klart riktig person for denne nedkjøringa.

– Hva med deg selv, har du flydd ned linja med vingedrakt?

– Ja, mange ganger. Jeg har valgt den enkle, trygge og forbudte veien ned Fivaruta!

– Deler av ruta er innbydende

Romsdaling og tindevegleder Halvor Hagen klatret Fivaruta vinterstid på midten av 90-tallet. Den gangen var ikke skikjøring i slikt terreng noe han en gang drømte om, men i ettertid innser han at Fivaruta kan ha fine partier for skikjøring.

– Ja, jeg har tenkt på det. Deler av ruta kan ha innbydende skikjøring, men de øverste 60 meterne er jo klatring, og jeg kan vel se for meg at Kilian måtte fram med tauet der. Men lenger ned er det skikkelige renner og flanker, som garantert er enormt tøft å oppholde seg i med ski på beina. Lenger ned igjen blir det nok kjipere. Uansett, å kjøre ski ned Fivaruta er veldig tøft gjort, ingen tvil om det!

– Hvordan vil du beskrive ruta fra klatre-perspektiv?

– Ikke krevende, men veldig lang og utsatt. Den krever gode forhold, god orienteringsevne og snø med hold i. Jeg tviler på at den vil bli kjørt på ski særlig ofte, for det er såpass sjelden forhold oppi der. Jeg vet mange har drømt om det, men det er såpass vanskelig å få forhold at det overrasker ikke at linja ble kjørt av en som bor i dalen, sier Hagen.

Åpenbart krevende

En annen som har klatret ruta vinterstid midt på 90-tallet er Geir Arne Bore. Han beskriver bestigningen – som er ansett å kreve minst to dager – slik:

– Den første halvdelen går opp snødekte sva, så med bra snøforhold og god kjører er nok ikke det det vanskeligste. Så et lite brudd med klatring og travers inn til is- og snøfelt. Opp dette i et par hundre meter til en bratt renne. Der hadde vi bivuakk. Så opp mer bratt renne, opp mot 60 prosent. Så et bratt opptak på 20-30 meter og travers på veldig tynne og bratte sva inn i topprenna, hvor det var noen bratte opptak før toppskavlen. Helt åpenbart krevende å kjøre ned, for å si det forsiktig. Og en lang retur i mørket mot Isterdalen, hvor vi rota oss litt ut på sketchy greier og tilslutt firte oss ned fra einerbusker og gikk ut dalen til Aak.