Alpepasset

Felles heiskort for disse skianleggene på Sunnmøre og i nordlige deler av Sogn & Fjordane:

  • Strandafjellet
  • Ørskogfjell
  • Arena Øverøye (Stordal)
  • Harpefossen
  • Stryn skisenter
  • Harpefossen
  • Sunnmørsalpane Fjellseter
  • Ørsta skisenter
  • Volda skisenter

Mer info finner du her!

Trykk på kartet for større versjon:

Den siste tidens voldsomme snøfall på Vestlandet har også kommer Nordvestlandet til gode, og til helga åpner flere av anleggene på Sunnmøre –noen med så mye som 70 centimeter nysnø.

Annonse

Av de åtte skisentrene som er med på Alpepasset er det bare Ørskogfjell skisenter som ikke er åpent til helga.

For to år siden besøkte vi alle de åtte anleggene på det som muligens er Norges beste skisenter-roadtrip. Til helga kan du gjøre det samme selv!

Her er reportasjen fra Fri Flyt nummer 101:

Pudderkortet

Et enkelt heiskort åpner opp Nordvestlandets pudderparadiser. Med egen bil som shuttle-buss gir Alpepasset tilgang til åtte hvite lekeområder.

Før morgensoladeler sine første februarstråler over Sunnmøre fikler Per Magne Drotninghaug (28) med vinduet på et gammelt heishus like ved Sykkylven. Skånsomt og bestemt river han i karmen. Fjellsetras ivrigste frikjører vet hvordan komme seg inn i heishuset uten nøkkel. Med telemarkstøvler på føttene smetter han inn vinduet og åpner hoveddøra.

– Kom inn, kom inn! Håper dere ikke er redd for rot, sier mannen som har lagt ned utallige dugnadstimer i alpinanlegget som egentlig heter Sunnmørsalpane Skiarena Fjellseter, men bare kalles Fjellsetra. Drotninghaug drar i noen spaker, dunkelyder gjaller gjennom den kalde lufta og den 44 år gamle Poma-heisen settes i bevegelse. Ålesundenta Kristina Slinning (31) kikker inn døra.

– Den tikker fortsatt som ei klokke, sier hun med pudderplankene på beina, alpepasset i lomma og en bil full av drivstoff nede på parkeringsplassen. Slinning er klar for å utforske puddermulighetene i eget nærområde.

Alpepasset er et felles heiskort som gjelder for åtte alpinanlegg på Nordvestlandet. Det betyr at du kan kjøpe heiskort i for eksempel Fjellsetra og deretter stå på ski i både Fjellsetra og et av de andre sju anleggene på Nordvestlandet som er en del av ordningen, uten å måtte kjøpe nytt heiskort. Bruker du egen bil som shuttle-buss har du dermed tilgang til 32 heiser, mer enn 60 traseer og enorme frikjøringsarealer. For å få best mulig forhold trenger du bare se på værmeldingen før du setter deg i bilen hver morgen. Et eller annet sted på Nordvestlandet ligger det forhåpentligvis god snø å venter på deg. Kommer det kald nedbør fra nordvest med påfølgende høytrykksperiode fra øst anbefales Nordvestlandet som pudderdestinasjon.

ÅPNER NÅ: Nesten alle Alpepass-skisentrene er åpne denne helga, og mange har pudder. Kanskje kan det bli forhold som dette? Kristina Slinning kjører i Fjellsetra. Foto: Thomas Kleiven

– Å gud for et nydelig terreng. Det bare bølger seg nedover, sier Kristina Slinning mens hun ser utover Tudalen på Fjellsetra. Solen har stått opp og sammen med Drotninghaug har hun skogskjøring helt utenom det vanlige på samvittigheten. Pudderet er av en type hun ikke unner sine fiender å oppleve. Å beskrive skogen som en rutsjebane full av pudderputerer ikke å overdrive.

– Når det kommer for mye snø blir området litt kjedelig fordi alt snør igjen, men nå er det voldsomt mye terreng her. Om du liker det bratt med små og store dropp er Tudalen høydepunktet, sier Drotninghaug mens han kikker inn i dalen som hver vinter gjør ham så veldig glad.

– Dette er en skjult frikjøringsperle. Ikke så mange vet om dette stedet, sier Slinning.

– Nei, folk drar til Stranda og kjører Blådalen og det er egentlig fint for vår del, sier Drotninghaug før han beveger seg inn i skogens dugnadshugde deler, setter utfor et dropp, hopper lenger enn planlagt og smeller inn i et tre. Deretter legges blikket noe forvirret på landingsområdet før han konkluderer:

– Det treet er helt sikkert borte neste år. Det blir motorsag til sommeren.

Nede i heisbua er vinduet fremdeles ikke lukket helt igjen. I sofaen sitter deler av den 60 mann stor dugnadsgjengen som holder liv i alpinanlegget. 

– Det er litt nedsnødd nå, men det bruker å bli ganske bra park her. I kjelleren lager vi en Z-rail som blir veldig stilig, sier parksjef Håvard Elias Hovet Aas (20) som til daglig jobber på nærbutikken. Parkengasjementet er fullstendig frivillig. Til sammen trengs det ukentlig ca 230 dugndadstimer for å opprettholde Fjellsetras skitilbud. For Håvard alene er det ikke uvanlig å avse 20 timer pr uke. Når han ser hvor mye anlegget betyr for ungdommer som ønsker å holde på med noe mer enn fotball er det lett å fortsette dugnadsinnsatsen.

– Sykkylven er ei fotballbygd. Her er det fotball og fabrikk som dominerer. Mens Stranda er pizzabygda er vi møbelbygda, sier parksjefen før han starter  tråkkemaskinen i det rosa lyset som klamrer seg til snøen før det snart fryser bort.  Slinning tar skiene under armen og går ned til bilen. Hun vil egentlig ikke forlate Fjellsetra, men vet hun må videre om hun skal få med seg hele Alpepassets puddersafari iløpet av denne godværsperioden. Del 1 av 8 i pudderland er over.

Strandafjellet ligger sjokkerende nært Fjellsetra. Bilturen fra lillebror til storebror tar bare 15 minutter. I tilegg til ypperlig skikjøring har de her både stolheiser, gourmetpaviljonger, moderne hyttefelt og 55 000 årlige skidager.

– På ei skihelg kan jeg kjøre inn 11 000 kroner, sier taxisjåfør Dag Arne Hansen som akkurat har plukket opp en nypudret Kristina Slinning like ved den berømte Grandiosa-fabrikken. Slinning har kjørt en av sine favoritturer og trenger motorisert hjelp for å komme tilbake til heisen. På grunn av pudderhunder som henne har det lokale taxiselskapet startet puddertaxi som frakter frikjørere med ekspedisjonslignende veivalg tilbake til anlegget etter endt skitur.

– Hit kommer folk fra alle kanter. Det her er et godt tilbud til de som renner på ski. Vi ble jo kåra til verdens 2. beste pudderanlegg og det sier no litt, fortsetter taxisjåføren og drar i minibussens håndbrekk. Slinning retter snuten mot puddersafariens neste stopp mens Per Magne Drotninghaug må avbryte reisen for å ta den tunge turen til Melodi Grand Prix-finale i Oslo spektrum. Billetter var bestilt og avtaler inngått. Bare vissheten om at det snart kommer mer pudder til Sunnmøre gjør at han reiser sørover med tålelig god samvittighet.

TIL HELGEN: Strandafjellet, kåret til Norges beste frikjøringsanlegg, åpnet denne uka. Foto: Thomas Kleiven

På veggen i Strandafjellets brakker henger tyske skiblader med lovnadsord om alpinanlegget og plakater hvor svenske verdensmestre skryter uhemmet av de lokale skimulighetene. Bare hoteller, flere parkeringsplasser og horder med gjester mangler før anlegget blir en av Norges aller største alpindestinasjoner. Bak skrivebordet sitter daglig leder Stian Gresdal.

– Tanken bak Alpepasset var å gi frihet til gjestene slik at de kunne velge hvor de ville stå på ski ut ifra hvilket anlegg som har åpent, hvordan forholdene er på de ulike stedene og hvem som har kveldskjøring. Ved å samarbeide ville regionen få større kraft i markedsføringen og vi ville dra nytte av hverandre, sier han. Fasiten etter seks år med Alpepass er at samtlige involverte anlegg opplever økning.

– Alpepasset er som et verdikort på ei ferge. Du kan bruke det hvor du vil når du vil. Kanskje alle anlegg i Norge kan samarbeide om et felles heiskort hvor pengene fordeles ut fra hvor brukerne faktisk står på ski? Vi trenger jo ikke sitte på hver vår tue og tviholde på det man har, mener Gresdal.

I et gammelt saufjøs innerst i Nørdredalen står et 100-talls alpinski oppreist langs veggen foran en hjemmesnekrede skranke. Dette er skiutleien til Arena Overøye. Alpinanlegget som ligger like nordøst for Stranda kalles Stordalen på folkemunne og har en tendens til å tvinge frem store skiopplevelser. Snøhullet har nemlig legendarisk kveldskjøring i et særs morsomt terreng. Rommet som huser skiutleien er også fylt med Rune Støversen, en røslig sjef med et slags midtskille og en reservedel til t-trekkets rullebatteri i lommen.

– Vi har vel Norges beste pudder når det først kjem pudder. Då har vi snorkelføre heile tida. Folk reiser veldig langt for å komme hit, sier han til seg selv og to unge tråkkemaskinførere som sitter ved hans side.

Til Stordalen kom heisen en gang på 60- eller 70-tallet. Akkurat når den ble bygget er de litt usikre på. De vet bare at foreldrene stod på ski fra de var veldig unge. Og at de hadde mye bra pudder å leke i gjennom hele barndommen. Da Støversen skjønte hvilke muligheter forente krefter kunne gi anleggene på Nordvestlandet sikra han seg domenet alpepass.no. Målsetningen var å gjøre regionen mer kjent både i inn- og utland. På sikt håpet han det ville føre til utviking av anleggene og lengre åpningstider. Nå står Støversen i skiutleia og ser på kartet for å finne ut av hvor høy toppen bak hans øverste heismast er. Han mener de kan få Norges største fallhøyde hvis de bygger ut, men finner etter hvert ut av at de mangler 44 høydemeter for å få en fallhøyde på 1000 meter. Like etterpå pakker Slinning bilen og kjører sørover.

HELGE PÅ BERGET: Når du heter Helge Berg-Enitch må du nok regne med at det lages ordspill når du hopper utfor berg som dette. Foto: Thomas Kleiven

Når Kristina Slinning dagen derpå står nederst i Ørsta Skisenter vet hun hva som venter henne. Annerledes er det med Henning S. Skjetne og Helge Berg Enitch som grytidlig har forlatt studiene i Sogndal for å være med på siste del av den norske alpeferden. De to råtassene har ikke vært her før og vet ikke hva som snart skal treffe dem. Fra bunnen av alpinanlegget ser skisenteret rett og slett traust ut. Ovenfor det synlige venter det ekstraordinære. Her tar du heisen rett inn i Sunnmøres eksplosive fjellverden. Med feller under skiene er turen kort opp til fjelltopper som gir assosiasjoner til noen av Sunnmøres fineste toppturmål.

– Jeg blir litt patriotisk og mør i hjerte, det er ikke til å unngå, sier Slinning fra toppen av Veirahaldet på 1206 meters høyde.

– Det er fullt forståelig. Jeg har vokst opp på fjellet, men glemmer hele tiden at fjellene jeg har vokst opp i ikke er fjell. Det er dette som er ekte fjell. Dette er naturporno, sier Hemsedøl Helge Berg Enitch og setter utfor fjellet med solnedgangen på panoramaplass. Slinning er selv så ivrig på nedkjøring at hun glemmer å ta av fellene før start. Se for deg en ekstatisk patriot som staker overkroppen i vei på ekte utforvis mens telemarkskiene forblir klistret hardt til bakken.

– Oi, sier Kristina Slinning med bestemt stemme. Hun har kommet seg etter gårsdagens fallfadese og reist en time sørover til Sogn og Fjordane. På en brøkdel av et sekund sprekker Stryns snølag. Alle ski vendes nedover mens snøen i det lille henget følger etter. Nattens sterke vind har endret alt. Det som var stabile pudderforhold på Sunnmøre i går har blitt skredfarlig snø på Stryn i dag. Flakskred har blitt en reell trussel. Selv om Stryn er et nydelig skiområde er det tid for å reise videre etter bare et par turer i anlegget. En telefon til Harpefossen blir foretatt.

– Her er det flotte forhold og mykje laus snø. Vind har vi ikkje hatt nåke av, meldes det derfra.

En time senere svinges bilen av fra Riksvei 15 og opp til Harpefossen. Ved første øyekast ser alpinanlegget bare ut som et familiemekka. Men det finnes mer. Heisene tar deg langt til fjells og bakom der igjen ligger terreng så godt at snowboardproffen Mads Jonsson jobber med å opprette et kommersielt catski-tilbud her. Inntrykkene er ikke like ville som på Sunnmøre, men fremdeles så bratte at rå skikjøring er lett å få til. Pudderhundene dundrer nedover de solbelagte fjellsidene og i skogen venter eminent skogskjøring som får legendestatus på dype dager.

– Du skal no sjå når det kjem ein meter til med snø. Da blir det bra, roper skipatruljen før alpeturistene setter seg i bilen for siste gang. Selv om to deler av Nordvestlandets pudderland gjenstår konkluderer turistene med at Norge har noen av verdens fineste alper.

Se flere blinkskudd fra alpepass-anleggene i galleriet under!