«Dette står høyt på min «bucket-liste», sier Aksel i det han, Kajsa og Helene kaster loss fra ishavsbyen Tromsø. Med på laget har de, kjentmann og guide, Finn K. Hovem. Målet er et fjell på vestsiden av Arnøya.
Samtalen i gruppen er lavmælt. Det ligger en spenning i luften. Lyngsalpenes stupbratte fjellsider, lange renner og trange passasjer kan være så utfordrende at selv utøvere i verdensklasse senker blikket i ærefrykt.
Nordnorsk magi
Med stødig hånd på roret fører Aksel båten over de duvende dønningen som kommer inn fra storhavet. Når den friske vinterluften blander seg med lukten av saltvann og sjø oppstår en eiendommelig nordnorsk, om ikke urnorsk, magi.
Sakte, men sikkert reiser fjellene og den veiløse bygda Sør-Rekvik seg opp av havet. Sør-Rekvik er en liten bygd på yttersiden av Arnøy mellom Årviksand og Akkarvik og i Nord-Troms som i sin storhetstid hadde rundt femti fastboende. Nå er det ingen.
Her møter den nordnorske kysten det åpne Barentshavet, noe som fører med seg krevende forhold og spesielle undervannsstrømmer. Ved ankomst gjør teamet raskt klart gummibåten, som er montert akter på Nordkapps Coupe 905, for i landstigning.
Kontrastene mellom det knallblå havet, det kritthvite fjellet og den lyseblå himmelen gjør at det kribler i magen. «Fjellet er helt urørt», utbryter Kajsa mens hun speider mot Klovsteinfjellet som med sine 860 moh er en av de høyeste toppene vest på Arnøya.
«Shit, der gikk han i sjøen»
Som guide og lokalkjent melder Finn seg frivillig til å være førstemann i land og hopper i gummibåten. Da alt virker under kontroll, høres det plutselig «shit, der gikk han i sjøen». Med en lufttemperatur på 22 minusgrader er det at guiden tråkker ut i sjøen mildt sagt kritisk for turens fortsettelse.
Heldigvis har han vært ute en vinternatt før. Våte klær vrenges av og tørt dras på og. Aksel tar over ansvaret for gummibåten og starter den møysommelige jobben med å ro alle inn til land, én etter én. Turen kan fortsette.
Jomfruelig snø
Det er flere mulige liner ned og gjengen ser seg ut flere linjer som de ønsker å kjøre. Fjellet har en rekke åpne områder og renner, alle med god plass til sikker kjøring. Det er helt stille, det eneste som høres er knitring i skallbekledningen og havet som ruller over fjæresteinene
De river i feller og klikker inn i ski- og snowboardbindinger. «Det er nettopp dette som er så spesielt med topptur og frikjøring», forklarer Helene. «Oppstigningen er virkelig en nydelig del av turen, og spesielt med den bakgrunnen her».
Finn sin emneknagg #livinglavidalyngen har sjelden passet bedre. Men naturen, været og snøen her oppe gjør det krevende å forstå terrenget og skredfaren. Med Finn i front, må gruppen stadige evalueringer av skredfaren. I løpet av turen må de grave flere snøprofiler for å vurdere stabiliteten i snødekket.
Etter, flere uker og måneder med planlegging, utallige timer med forberedelsert, kontinuerlige skredvurderinger underveis, skal alt endelig forløses i ett kort øyeblikket. Først må de bare komme seg til toppen.
Båt, båtkjøring og rigging av båt ble utført av profesjonelle aktører. Båten på bildene og i filmen er utstyrt med ekstrautstyr som ikke leveres med båten og som ikke er godkjent i kommersielt salg.
