Vi våkner til lyden av brøytebilen, hver dag. Etter en frokost servert på japansk vis finner vi frem til gondolen, og kommer oss opp i høyden. 600 høydemeter lykke står på menyen.
Japan har visstnok den dårligste vinteren på 40 år. Den duger. Etter råd fra Lonely Planet tar vi turen til Rusutsu, ett av Japans 600 skianlegg. Stedet ligger 7-8 mil fra OL-byen Sapporo, og en liten times busstur utenfor Niseko, det mest kjente anlegget på nordøyen Hokkaido.
Forholdene svarer til forventningene. Diggbar skogskjøring i særklasse med trynsprut i hver sving. De godt spredte trærne er gode referansepunkter i det tette snødrevet, og fungerer som lekegrinder for de mest akrobatiske av oss. Vi prater med australienere, sveitsere og japanere som år etter år drar tilbake hit for å oppleve disse fjærlette herlighetene. I motsetning til andre steder er skipolitiet her vennlige med oss, og stikker ikke av med verken heiskort eller skiglede.
Når vi endelig får sikt benytter vi oss av de fine turmulighetene fra toppen av vestfjellet, nærmere bestemt heisen West Tiger Pair. Ski og brett festes, og vi følger en rygg ski venstre for løypen. 15 minutters lett gange gir tilgang til to nydelige skredrenner med god helning. Denne muligheten blir ikke benyttet av østlige turister, og man får snøen i fred. Fortsetter man videre langs ryggen kommer man til Shiribetsu Dake, en topp som ligger 1107 meter over havet. Herfra får vi en fantastisk nedkjøring, og en følelse av å være på storfjellet igjen.
På kveldstid trekker vi til Rusutsu Resort Hotel, en overveldene og lukseriøs bygning med et heftig utvalg av fasiliteter - handlesenter, spillehall, karaoke, fornøyelsespark, hundeshow, og selvfølgelig barer og restauranter.
De antialpine fjellene ligner mer på åser fra Mariospill enn det vi er vant med fra fagre Norge, noe som gjør at vi, etter en god uke, sulter etter nye utfordringer. Brettsekkene pakkes, og nye hurtigtogturer venter.
