Vi har vært på tur i åtte timer og er på vei mellom Seldalsnuten og Skipadalsnuten. Skyene kommer nærmer og vi begynner å bli bekymret for at sikt og nedbør vil sette en stopper for resten av turen. Vi er tross alt bare halvveis på dagens langtur. Skyene omkranser oss, snøen begynner å dale fjærlett ned på goretexbuksene våre. Ingen vind følger med været som trekker inn, det skaper et trolsk lys der snøen daler sakte ned mot bakken. Solstrålene trenger gjennom skyene og vi føler at vi er på toppen av verden. Traversen er unnagjort på en time og når vi strammer skoene på toppen av Skipadalsnuten, så har skyene reist sin vei.

Etter vår første vinter på Voss hadde vi raskt fått sterke følelser for naturen i Raundalen. Raundalen som kanskje er mest kjent for å ha Norges beste padleelv for de som padler med noe annet kano. Ni måneder tidligere hadde denne dalen fått meg til å sette vestlandslefsa i halsen, da jeg satt på toget på vei til jobbintervju på Voss. Gjennom vinteren hadde vi oppsøkt alle de fire fjellene og blitt kjent med området. En tanke slo oss på vei hjem fra et av fjellene i slutten av mars måned. Kunne vi klare å gå og kjøre alle fjellene på en og samme dag.