Denne testen stod på trykk i Terrengsykkel 69, sommeren 2017.Utforsykling, bare med mindre sykkel, er et av mange utsagn om enduro. Det er kanskje å ta i, men grenen som for alvor har etablert seg i terrengsykkelverdenen lar ryttere konkurrere på nedoversegmenter hvor løypene i hvert fall tidvis kunne vært best håndtert med utforsykkel. Utvikling i alle enderStisykler har utviklet seg i takt med enduro-grenens økende popularitet. Mer vandring og slakere vinkler er fellestrekk for de groveste stisyklene i merkenes sortiment. Det er også tydelig i årets test. Tre av syklene har i tillegg justerbar geometri. Disse fungerer bra både i bratt og slak innstilling, noe som tyder på at geometriutviklingen er i ferd med å stabilisere seg. To av syklene har 29-tommer hjul, resten har 27,5. I denne testen har vi ikke lagt noen føring for hjulstørrelse, og vi ser at det har minst like mye å si hvordan produsentene utnytter attributtene til de ulike hjulstørrelsene. At 29-ere er store, tunge og umanøvrerbare er uansett en myte vi kan avlive en gang for alle. Saken fortsetter under ENDUROBRILLENE PÅ: Kristoffer Kippernes lar Cannondale Jekyll 2 få bryne seg på rufsete terreng i Drammen. Foto: Mathias Marley  Dette har vi vurdert: Utstyr med hensyn til pris:Har produsenten gjort en god prioritering av utstyr til den aktuelle prisen? Funksjon fremfor bling-faktor er viktig. Rask utfor:Hvordan sykkelen håndterer stier i høy fart, det være seg både flytstier og mer rufsete terreng. Teknisk utfor:Utfor i lavere fart, hvor man må treffe linjer mer presist, håndtering av hårnålssvinger etc. Kupert sti:Enduro- og stisykling består ikke bare av nedturer. Hvordan sykkelen oppfører seg når det går både opp, bort og ned er vurdert i denne kategorien. Vinnerpotensial: Hvis vi skulle stilt i et enduroritt i morgen, hvor sannsynlig er det at vi ville valgt denne sykkelen? Sykkelglede:Noen sykler er bare sabla morsomme, og gir oss den ekstra x-faktoren som det er vanskelig å sette ord på. Finish:Har sykkelen gode, tekniske løsninger? Er vaierføringen ryddig? Bred tolkning av enduroEnduro er en konkurranseform, men begrepet blir også mye brukt for å betegne stiturer med ekstra fokus på utforkjøringene. Og grove stisykler har i mange år vært en populær sykkeltype i Norge, uansett om man skal sykle konkurranser eller tur. I evalueringen av syklene ser vi ikke kun på rittpotensialet til syklene, men også til bruk som en allsidig grov stisykkel på stiturer og kanskje noen turer med heisbasert sykling. Allsidige men ikke tråkkevilligeMan kan argumentere for at testens sykler er den mest allsidige terrengsykkeltypen. Disse syklene trives godt til heisbasert sykling, og kan til nød også benyttes på slake skogsstier i lavlandet. Men tråkkevillige stisykler som spiser oppovercrux til frokost er det ikke. I klatringer må du påregne å jobbe vesentlig mer med både kropp og sykkel. Slak og lang geometri og høyere vekt gjør at ingen av disse hadde vært vårt førstevalg til lange stiturer i marka. Vi lot oss likevel overraske over hvor bra flere av syklene tråkker, tross fokus på utforegenskapene. Høyt nivåAlle syklene i denne testen skårer alle bra på skalaen vår. Årsaken er enkel, alle; disse syklene innfrir kravene vi har til en endurosykkel i en eller annen grad. Men personligheten og spissegenskapene er ulike. Spesielt to sykler utmerker seg med utfor-egenskaper i særklasse, mens andre har et mer allsidig preg, og vil tilfredstille deg som først og fremst skal ha en grov stisykkel. Det er dog endurosykler vi tester, og de er testet primært med tanke på nedoverstiene. Transport er ikke vurdert som kriterie, til det fungerer alle mer enn godt nok. Les testen nøye, og vurdér ut i fra kriteriene hva som vil fungere godt for deg. Syklene ble testet i Trysil, Drammen, og Nordmarka i Oslo i juni, på alt i fra flytstier til tekniske stier.