Risiko for idioter?

De fleste av oss ønsker ikke bevisst å sette livet på spill. Det går en grense et sted, og etter å ha lest en del innlegg her på forumet, tror jeg at denne grensen for de fleste er der hvor det blir betydelig risiko for å bli hardt skadet eller dø. Eksempel: Brattkjøring er OK, men hvis et fall ikke har noen annen utgang enn et høyfartsmøte med en steinur, vil de fleste ikke kjøre denne traseen. Men så er det noen få som har helt andre grenser, som tar det vi andre ser på som horrible sjanser, både når det gjelder ski-/brettkjøring, basehopp, klatring og annen aktivitet. Jeg snakker altså om ekstrem utøvelse av disse grenene, ikke om normal og sikker utøving. Hva er det som faktisk får folk motivert til å gjøre slike ting? Etter min mening må det være et godt innslag av idioti her. Når man utsetter ikke bare seg selv for høy risiko, men også redningsmannskaper, da er det et eller annet med koplingene i hjernen som ikke er helt i orden. Eller er det bare ADHD? ADHD-pasienter har i følge ekspertene en mye større tilbøyelighet til å trekkes mot risikoaktiviteter enn andre. Dermed: Ta noen piller Ritalin og kom dere ned på jorda! Ikke utsett en redningsmann til for fare!

Det startet med akebrett, langrennski, jetski og nå telemarkski. Skulle jeg holdt meg til akebrettet?

Det var ikke mye fornuftig å lese i innlegget ditt. Litt var det nok, men det gjelder for det meste for deg selv. Folk som driver med såkalt "ekstremsport" har relativt god konrtoll over det de driver med. Det er snakk om at folk er på forskjellige nivå med det de driver med. I løpet av en skidag i verden tror JEG at det er flere skader blant de som velger de "sikre" rutene ned fra fjellet enn de som velger de "usikre". Grunnen til dette er at de "usikre" er mye mer bevisst på hva de gjør. Problemet er når uerfarene folk begynner å tøffe seg. Man må lære seg å krype før man kan begynne å gå.

Når det gjedler reddningstjenestene rundt i Norge, som er basert på dugnad, er det ikke annet å si en tusen takk. Den norske stat skulle sett til Frankrike når det gjelder denne tjenesten. Hvorfor kan vi ikke ha en profisjonell redningstjeneste i fjellen rundt omkring i norge?

Hvor får jeg tak i Ritalin? Jeg kjører BIL!

For noen, som meg selv synes jeg at "ekstremkjøring" er med på å føle at jeg virkelig lever. Hver gang jeg gjør noe nytt, som f.eks å hoppe ned ei klippe, kjøre ei renne osv osv. Hele tiden ute etter noe nytt og utfordrene! Jeg tror selve adrenalin kicet er utløseren til at jeg driver med dette. For deg er det kanskje vanskelig å forstå hvis du ikke driver med dette selv. Men min mening er at du lever bare en gang! Hvorfor ikke utnytte dette til det fulle og hele? Skaderisikoen kan være stor, særlig hvis du står over ditt nivå, men hva er det som det blir mest skader av? ekstremkjøring, eller dansker som aldri har stått på ski og drar til alpene??

Når man sitter i en bil, uten å være livredd, er det fordi man har akseptert faren. Flesteparten av oss er ikke livredde hver gang vi sitter i en bil. De som utøver risikosport har vel da på samme måte akseptert faren forbundet med det de holder på med?

Når man sitter i en bil, uten å være livredd, er det fordi man ikke er klar over faren. Og derfor en flesteparten av oss ikke livredde hver gang vi sitter i en bil.

Les innlegget ditt en gang til, vær så snill. Hele poenget er jo nettopp at alle vet jo så jævlig godt at det å sitte i en bil faktisk er farlig. Vi har akseptert faren. Skjønner du?

Jeg tok bussen i går, og var dritredd. Virka som sjåføren hadde rappa bussen...

Livet er farlig, man kan dø av det. Temaet mitt var ikke spørsmålet om det er farlig å kjøre bil. Det vil si, det er ikke farlig før det smeller, men da er det plutselig veldig farlig. Men dette er altså ikke poenget. Poenget er RISIKO, altså forholdet mellom aktivitetsutøvelsen målt i tid eller antall ganger opp mot ulykkeshyppighet. I Norge dør ca 300 mennesker i trafikken hvert år, og målt opp mot antall passasjerkilometer blir risikoen så lav at de aller fleste av oss tar sjansen på å kjøre bil.

"Ekstremsport" har mye høyere risiko. Faktoren for basehopp husker jeg ikke i farten, men jeg tipper at den kanskje er 1 til 5000, det vil si at for hvert 5000. hopp går ett hopp galt. Kanskje er risikoen enda høyere, noen som vet? Uansett, dette er EKSTREMT høy risiko, og min påstand er da at utøverne er idioter.

ja, alle vet om risikoen ved å kjøre bil, men nesten ingen tenker noe over det når de sitter i bilen, vertfall så gjør ikke jeg det.

Men når jeg enten kjører ned en bratt fjellside eller padler et vanskelig stryk så er jeg mye mer oppmerksom på og bevisst over faren..noe som skaper frykt. Det og klare og vinne over frykten er vel en av de store drivkraftene i risikosport.

Alle er hyperaktive og masseutdeling av amfetaminderivater er vel det vi trenger.

Risiki i livet er ikke til å unngå. hver gang du går i en trapp, krysser gaten, går på fylla i Rosenkrantzgate, kjører bil. Ofte er disse risiki like reele som Skikjøring i fjellet og hopping av fallskjerm, bare ikke like synlige.

Så i forhold til å sette liv og lemmer i fare er jo dette snakk om kalkulering. vil jeg klare dette??? denne svingen med bilen, skli over det isete partiet på skiene osv.

Eksempel, tror feks. Arno Adam setter livet sitt langt mindre i fare, enn moren min når hun ferdes i trafikken.

Når det gjelder å sette reddningsmenn i fare ER dette ulovlig. Jf. B.A.S.E. forbudet i Romsdalen.

men har en aktivitet som kan passe deg. Gå på husfliden, kjøp et garnnøste og en heklenål...

Det er ganske ekstremt og farlig når for eksempel en kirurg roter rundt i hodet eller tar ut hjertet på en fyr, ting er på grensen, mne forhåpentligvis kan han sine saker, og det er nok tilfredsstillende å gjøre en operasjon som er vanskelig slik at den blir vellykket. På samme måte som det er meget tilfredsstillende å kjøre på ski der det er bratt og farlig, fordi man utfordrer seg selv og psyken. Man vet at man normalt sett har kontroll på slike steder, men innslag av steinblokker eller klipper som gjør det ganske skummelt å falle, gjør at man får det lille ekstra ut av det. Og tro meg, har man gjort det en gang så er veien kort til neste gang..smile

Besserwisser-lege..

Forstår ikke helt hvor du vil med samfunnet.

Ønsker du at alle skal sitte hjemme foran PCen og ikke gjøre noen ting pga risiko. Tror folk som oppsøker litt spenning og utfordringer lever et mye berdre liv enn folk som ikke gjør noen ting pga at de er redde for å skade seg.

Hvis du ønsker et samfunn der ingen utfordrer naturen (dvs. bruke den) tror jeg vi kommer til å få et ganske kjedelig samfunn. Det du sier er at folk som går på , turere, jakter, fisker, sykler også er idioter. Grunnen til dette er at det er mange alvorlige ulykker blant denne gruppen.

Det er visst problematisk å forholde seg til begrepet risiko for noen av bidragsyterne her. Når dere påstår at man skjerper seg under farlige forhold og dermed har bedre kontroll, så har det ingenting med saken å gjøre. Hvis risikoen for å dø i et basehopp er 1:5000, så er dette et statistisk faktum, ikke noe som kan bedre seg med skjerping og kontroll. Nok en gang: Folk som bevisst utsetter seg for ekstrem risiko for å dø, er idioter!. Jeg tror de faktisk ikke helt har tatt innover seg konsekvensene, de mangler evnen til helhetlig refleksjon over meningen med livet. Selv om alle dør en gang, er ikke meningen med livet å dø. Meningen er i det minste å leve.

Må seie meg litt enige med legen her, livet er ei gåve fra Gud og Jesus og ska ikkje skuslast bort på meiningslause aktivitetar, det er synd å begå sjølmord og detta med risikosport kan samanliknast med sjølmord. Då begår me ei synd mot Skaparen og i tillegg te å døy vert me døymde te evige fortapelse.

Det er bare idioter som kan utale seg så bastant om noe, og som tydelig ikke vet hva det vil si å virkelig leve. Og er formålet å provosere så fremstår dere bare som uvitende idioter, og hva er vel verre enn det?smile

poenget er jo ikke om du ønsker å leve eller har lyst til å dø, legen. jeg trodde virkelig denne typen debatter hadde kommet et godt stykke lenger enn dette! "deathwish-ideen" døde vel egentlig med truls fyhn sine uttalelser etter skredulykkene i lyngen for et par år siden...

heldigvis er vi andre kommet et stykke lenger i resonnementet. snakker vi om meningen med livet, da er det alt for enkelt å redusere ekstremsport (som ikke så mange av oss egentlig holder på med, da...) til et bipolart utsagn om enten å leve eller å dø. poenget er at vi i tiden mellom vi blir født og dør søker å fylle livet med noe. for noen er dette kunnskap eller karriere, for andre familie og kjærlighet, for atter andre nærhet til elementene og nærhet til risiko. ingen av disse tingene utelukker hverandre, for til syvende og sist handler det om følelsen av å leve et liv som er meningsfylt for den enkelte av oss.

så kan man selvfølgelig hevde at ekstremsport er usosialt og egoistisk, at det hele er individualismen satt i system. hva da med uttalelser som dine, som forkaster slik aktivitet totalt? tar du hensyn til ambulansepersonellets eventuelle sjokk når du setter deg i bilen og dundrer i 100 rett mot en pillegæærn bestemor i motsatt kjøreretning, uten annet skille enn en ti cm bred malingsstripe?

ritalin løser i alle fall ikke problemet... i mellomtiden foreslår jeg at du tenker litt til, finner bedre argumenter og lar "high sensation seekers" drive med de elsker: nemlig å fylle livet til randen med gode opplevelser!

Det er risiko ved alt! Kjøre bil som er nevnt over er vel et av de beste eksemplene.

For å få noe ut av livet er det helt nødvendig med risiko. Til større risiko en tar til større utbytte kan en få, men til større blir også fallhøyden og konsekvensene.

Poenget er at det finnes en grense. Denne grensen er individuell til en viss grad.

Å krysse denne grensen kan være idioti eller uklokt.

Om jeg palder inn på en bølge som er for stor risikofylt til mine surfeegenskaper har jeg krysset denne grensen (Død/ alvorlig skade som utfall)

Men grensen ER VAG! og det er helt individuelt og situasjonsbestemt hvor den går. Av og til kan vi krysse den uten å helt være klar over det selv.

Som Arne Næss (RIP) sa, jeg hadde ikke vært noen bedre far for mine barn dersom jeg hadde nektet meg selv å gjøre det jeg elsker mest her i verden. Kaller legen dette idioti. Skulle Næss kuttet ut klatringen og levd et "dårligere liv/" siden det trolig hadde latt ham være blant sine barn i dag?

Vi kan ikke nekte mennesker livskvalitet.. Om man holder seg på rett side av "grensen" kan det likevel skje ulykker som i alle andre situasjoner i livet. Noen mer utsatte en andre.

Hei Legen. Jeg skrev et inlegg lenger opp. hvor jeg forklarer hva jeg mener. Nå er riktignok det grove forenklinger og jeg tror du må se på en sosial antropologisk tilnærming for å få de svarene du søker.

Da vi i vesten langt på vei har blottet oss for overgangsriter (symbolske ritualer som skiller barn fra voksne, jf. Krokodillefolket på Paupa New Guinea som piner sine unge krigere, Indianeren som plukker ørnefjær, osv osv..) har vi funnet andre utløp for dette som feks utdannelse osv...

Da utdannelse ikke er nok for alle, enten at de ikke vil/klarer å bekrefte seg på denne måten eller at behovet for bekreftelse som "dugelig" eller voksen er stort, driver noen fortsatt med vågestykker og halsbrekkende manøvre. Behovet for bekreftelsen og inntrede i "krigernes" rekker blir da dekket og mulig litt av jaktinstinktet også.

Dette har unge menn alltid gjort og vil altid gjøre, så rull inn geipen og innfinn deg...

PS: cred for god branfakkel, skaper debatt. Spissformulerer dette noe slik at du forstår hva jeg mener. Skikkert mange "hull" i argumantasjonen, men jeg tror hvertfall dette er en av hovedgrunnene til at folk gjør drøye ting...

Er det en kalkulert risiko å kjøre i 300kmt med sykkel på en 4felts motorvei nesten alene...?

 
Annonse
Annonse
Annonse