Om å følge en sti

Jeg kjører telemark, og alpint. Jeg går på fjellet sommer som vinter. Jeg klatrer, dykker, surfer og padler havkajakk. Jeg går på jakt i flere uker om høsten, har fuglehund og våpen. Skyter på leirduer og med pistol. Jeg fisker med flue og alle andre tenkelige og lovlige agn, og har båt til turer til havs og på innsjøer. Nå har jeg begynt å ta småflysertifikat samtidig som jeg er aktiv småbarnspappa og dertil husbond.

Det er ikke grenser for hvor mange interesser man kan ha. Og det er mulig å bli rimelig "god" i mer enn tror. Jeg har selvsagt enkelte ting som jeg føler jeg behersker bedre enn andre, men allikevel gir det meg en glede å mestre nye utfordringer. Hadde jeg for hver ny utfordring mistet interessen for en tidligere så hadde jo saken vært grei, men slik er det ikke for meg. Når neste sesong er i sikte starter forberedelser og planlegging av turer.
Det plager meg ikke så veldig mye eller så ofte, men når jeg rydder i boden og oppdager utstyr som jeg absolutt burde ha brukt mere, da kommer denne smule uro krypende. (Takk gud for at min forståelsesfulle bedre halvdel ikke vet hva som befinner seg i skuffer og skap!!) Hadde jeg holdt et garasjesalg hadde jeg glatt kunne kjøpt meg et lite fly, eller en randonee-pakke... Og så er det på han igjen. Man burde kanskje oppsøke en psykolog for å få behandling for denne lidelse. For det er faktisk en lidelse det er. Aktivitatis maksimalis. Jeg er stygt redd for at jeg er så hardt angrepet at det er kun lobotomering som duger.

Jeg trøster meg at det sikkert dukker opp en kur. I søken etter løsningen på kreftgåten dukker det nok opp et preparat med en bieffekt som kan duge. Den må bare ha følgende ønskede effekt: Enhver ny aktivitet, over de la oss si 10 tillatte, vil fortrenge den minst benyttede. Intil da burde jeg kanskje prøvd meg på brett, eller i paraglider. Tror jeg har en liggende på loftet hos broren min...

PS. Jeg har forresten jobb også...

Om enn mulig så er du verre enn meg, bror. smile Har forresten den kommando-rosa paraglideren fra 80-tallet i boden min. Vi må få testet den mer en gang, jeg betalte jo tross alt 1500,- for den på QXL...

har på følsen at jeg vil få det samme problemet selv. men ser ikke helt problemet i det. er godt på vei i utstyrs-oppsamling jeg og, ,men har ikke penger til mer.

Må prøve allt innen ekstremsport før jeg dør hviss ikke jeg dør av det!

En dag kan det være for sent (Se gjerne min profil. Det ligger mye sykdom og død forut for det som står der).

Jeg har også hatt mange hobbyer og mye utstyr; MEN; er dere så heldige som meg at dere har BARN?

Ønsker dere å kjøpe en rosa paraglider fra 1987, så har dere en hver?

Det er så godt å se at det er fler av oss!!
Har faktisk begynt å gjøre noe med det! ....eller kanskje motsatt! Selger Porschen sånn at jeg kan bruke mer tid og penger på aktiviteter som jeg liker! Har kone og snart barn så det kommer kanskje til å bergrense seg litt, men du vet: Det kona ikke vet har ho ikke ondt av! Hadde en gang et par ski stående på jobb i et halvt år så ikke dama skulle se at jeg hadde kjøpt enda et par! cool

Ikke gi opp! Bare kjøp deg flere skuffer og skap, og øv deg på å gjemme ting bedre!wink

Jeg kan godt tenke meg en Rosa Panterglider! grin

Får du den ikke i lufta kan du klippe den opp til en mengde soveposetrekk, lage deg huske og benytte snorene til klestørkwink

Jeg måtte smile godt når jeg leste innlegget ditt. Er ikke på langt nær i nærheten av å hendene så å fulle som deg(-barn, -ektefelle, -en del av aktivitetene du nevner) men samtidig føler jeg at jeg mangler tid for det(jobb og studier). Uansett tror jeg at vi skal erklære hos heldige som har masse driv og hobbyer å fylle tiden med. Jeg er ganske fersk i den fri flytiske verden, men merker at boden min begynner å fylle seg opp- og at lommeboka blir tynnere og tynnere- men jeg vil ikke ha det på annen måte.

Naturen, jeg elsker deg!

Dette var en av de desidert beste postene jeg har lest nå på høstparten av året. Klapp klapp, og kudos.

 
Annonse
Annonse
Annonse