/ Topptur

Slik vurderer du sikkerheten på topptur

Hvor lang avstand må jeg holde til skredfarlige heng? Hva menes med alarmtegn? Hva er et leområde? I denne episoden av Toppturskolen får du svar på disse og mange andre spørsmål knytta til toppturen. TOPPTURSKOLEN (11/15):

Sist oppdatert 24. januar 2014 kl 08.05

Det er tre hovedfaktorer som spiller inn når man skal vurdere om det kan regnes som sikkert å gå en topptur. Har det vært rask temperaturstigning? Mye vind? Og har det snødd?

En tommelfingerregel som kan gjøre en topptur mer sikker, er å gå tre ganger lengden på henget ut på flaten. Er et heng 100 meter høyt, burde man altså da gå 300 meter unna på flaten, sier tindevegleder Jørgen Aamot.

Det kommer selvfølgelig an på terrenget du er i om du får brukt denne metoden. Er du i en smal dal kan du eventuelt gå på lesiden av dalen for å få samme effekt. Lesiden av fjellet blir avblåst ved vind, og snøen blir fraktet dit med vindtransport.

Husk også sikkerhetsutstyr. I denne saken kan du lese mer om utstyret du bør vurdere i år

Seks ting du bør vurdere 

Det er seks ting man bør ta hensyn til for å enkelt vurdere skredfare – tre av tingene bør du vurdere på vei til fjellet, og tre ting du bør vurdere mens du er i fjellet.

På vei til fjellet:

  1. Har det vært rask temperaturstigning? Ved rask temperaturstigning vil bindingene i snøen svekkes, altså at limet blir på en måte varmet opp, og det kollapser

  2. Har det vært mye vind? Vinden vil mest sannsynlig ha transportert snøen til et annet sted. Man må være ekstra varsom dersom det har vært mye vind, og holde avstand til leområder der snøen har samlet seg. 

  3. Har det vært mye nedbør? Et snøkrystall veier nesten ingenting, men en kubikk snø veier flere hundre kilo. Dersom det snør for eksempel én meter i løpet av to dager vil det være 300 kilo per kubikk i stabler i snødekket som til slutt blir mange tonn ekstra belastning. 

Mens du er på fjellet:

  1. Ferske skred, klar indikasjon på at det er skredfarlig i dag, observerer man dette kan det være lurt å endre rutevalg, avbryte turen eller dra en annen plass. I tilfeller som dette er det viktig å velge tur etter føre, ikke fordi man absolutt skal opp på en bestemt topp. 

  2. Drønnlyder i snødekket signaliserer på en måte at lufta går ut i snøen og at et lag kollapser. Drønn i snøen skal man ta på alvor, da det kan påvirke snødekket fra flaten opp til heng.

  3. Sprekker i snødekket som utløses av skia mot snøen er et alarmtegn som tyder på store spenninger i snøen. Opplever man dette gjelder det å være på vakt.

Se etter tegn 

På turen kan se etter tegn som kan gi informasjon om hvor vinden har fraktet snøen, hvor stor skredfaren er og hvor den gode snøen er.

Har man observert disse alarmtegnene i fjellet kan det være en god ide å bytte bort snaufjellet mot skogskjøring for å ikke dra tomhendt hjem. Vinden tar ikke så hardt på snøen i skogen så man finner kanskje god snø her. Man kan se for seg en fjellside med skog som et a4 ark med tegnestifter, der jo flere trær det er dess bedre holder de på snøen. Selv om skogskjøring i de fleste tilfeller kan være tryggere, er det allikevel ikke i alle tilfeller et trygt alternativ, da trær kan gjøre mye skade dersom det skulle gå et skred.

Se alle episodene av TV-serien Toppturskolen her. 

Publisert 24. januar 2014 kl 08.05
Sist oppdatert 24. januar 2014 kl 08.05
annonse
Relaterte artikler
annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen