I 20 år har Kaj Zackrisson vært en kjent profil i skiverdenen. Noen kjenner ham kanskje på grunn av det lange rastahåret, eller det brede smilet som han alltid har med seg både i og utenfor bakken. Andre kjenner ham som en eminent strikker. 

– Jeg er spent og nervøs, ganske starstruck, egentlig, sier vår skiinstruktør, Eirik Finseth, i bilen på vei mot Zackrissons hjem i Holmenkollen.

– Det er jo jeg som er nervøs, hevder Zackrisson selv, når Finseth og kameramann ringer på døra. 

Dagen tilbringes ute i bakkene og parken i Oslo, og inneholder både høy fart, skog og luftige svev.

Når du kjører sånn som i dag, er det noe spesielt du tenker på? spør Finseth. 
– Jeg prøver å holde overkroppen ganske stille, og så får benene og hoftene løpe og jobbe og utjevne alt ting. Jeg kan tenke at hodet henger på en line hele veien ned, så jobber underkroppen under her og kompenserer og trykker ut, da. For det har også litt med å gjøre at man ikke tar alle kuler og støt som en hakkespett! For da får man skikkelig vondt i ryggen. Og at man ser hendene, i perferien. For når hendene forsvinner ut av synsfeltet, så vet man at det er feil, forklarer Zackrisson. 

– Jeg liker å være aggressiv i posisjonen. Jeg er fremme og setter stavene fremme og jobber, og jeg har jo trykk. Det fungerer ikke om du ligger bak, da blir du sliten, og kommer det en kul, så begynner du (skiene, red. anm.) å gå, liksom! I frikjøring ligger man jo midt på skiene hele tiden, men i bakken kan man trykke på litt. 

Du har noen klipp fra en film der det er noen klipper som er alt for stygge, egentlig, de er ikke vertikale, de er litt skrå, du kommer inn ganske fort, to svinger, tar ned farta og så bare hopper du som om det var en to-meter! 
– Jeg liker sånne klipper, for da hopper man i fart. Da har man uthoppet i den vinkelen og landingen i den vinkelen, så da blir ikke impacten så hard. Mot når du dropper. Men å ta ned farten... Jeg liker å være sjef over min egen skikjøring, å være aggressiv og frampå. Jeg liker å leke, og se hvor jeg skal, og da blir man frampå, og i frikjøringen i terrenget så står jeg midt over skiene, og da har jeg mye å gå på. Og når jeg tar ned fart, når jeg kjører fort, da er det noe mellom at man sladder og stiller seg opp litt, jeg ser og leser terrenget, står midt på skiene, og da må du ha vekt på begge skiene også. Ikke bare på én ski, for får du et slag da, så får du en highsider og begynner å hjule.   

– Det hender man tar ned farten fra å kjøre kjempefort. Da er det litt den teknikken. For du går inn på skjær, og så tenker du at du skal bremse ned litt – da slipper du opp skjæret, slider litt, og så kan du gå på igjen. 

For det er fullt mulig å sette flere svinger i én sving, ikke sant? 
– Ja, du må bare ha vekt på begge skiene og ikke gi ett sånt mastodont trykk, liksom. 

TEKNIKKTIPS

  • Hev blikket
  • Få frem armene
  • Kjenn at du leker og hopper
  • Popp, kjør skudd

– Det skal ikke være hoppet alene som gir deg flyvet, du skal alltid poppe littegrann. Da får du balansen. Selv om du skyter for høyt opp, så strammer du bare magen og får beina opp, for du har skapt flyvet selv, sier Zackrisson. 

For historiebøkene vil han nok i hovedsak bli stående igjen som en frikjører. I likhet med de fleste andre dyktige skiløpere, begynte det også for ham med porter og racing. Fra daglig bakkekjøring som smågutt i Rättvik i Sverige, har han klatret gradene. Han har vunnet  X Games under den ikke så kjente grenen ultracross (2003) og gjort rent bord i Skiers Cup. Kaj har en merittliste få frikjørere kan hamle opp med. Tre seiere i Verbier Extreme og to andreplasser i den samme konkurransen definerer ham som en legende, og en av tidenes råeste frikjørere. 

Litt smigrende er det da at han, etter flere år med fast bopel i verdens frikjøringshovedstad Chamonix, har flyttet til Holmenkollen med familien. Med kort vei til «Oslofjellet» og Oslo vinterpark er det fortsatt imponerende hvor godt han klarer å holde både skiglede og skikarriere gående.   

Å kunne glede seg over alle type forhold og gjøre det beste ut av det, er vel noen av kvalitetene Kaj er mest kjent for som skikjører, og da passer det (tross alt) ypperlig å bosette seg i hovedstaden. Selv om Kaj riktignok også kommer seg mye på ski fra hytta i Hemsedal eller på sine sporadiske turer til Alpene. 

Også skivalget og monteringen kan Kaj Zackrisson gi et utvetydig råd om: 

– Bruk anbefalt innstilling eller monter litt frampå. Bakmontering har jeg aldri forstått. Da blir du bare en passasjer på skiene. Lenger framski nytter ikke til noe. Du får ingen kontakt med dem. Det er også mange som kjøper litt for brede ski. Ja breiere du kjøper, jo mer Harley Davidson blir det, bruker jeg å si. Du ligger bare bak og cruiser. På smale ski blir det mer aggressivt og kant-til-kant.