Men da er det først og fremst den noe lavere Halls fortopp som er det aktuelle turmålet. Selv på vinteren kan du gå videre  fra Halls fortopp langs den sylspisse kammen mot hovedtoppen. Men en vinterbestigning av hovedtoppen er ikke en tur for hvem som helst. At de første som besteg toppen tok seg gjennom den vanskeligste og bratteste passasjen ved å kaste lasso med isøksene og dra seg opp forbi en loddrett og blank klippevegg, sier en hel del om hvor hardt det kan være. Denne turbeskrivelsen gjelder derfor kun turen opp og ned fra Halls fortopp. Selv om du kanskje kan tro det, er det ikke en spesielt vanskelig tur. Den som er vant til å gå med feller, kan normalt sett gå på ski opp hele veien til toppen. 

Navnet Halls fortopp har utspring i den danske klatreren Carl Halls forsøk på å klatre Stetind på slutten av 1800-tallet. Han klarte det aldri, men fikk i det minste gitt sitt navn til fortoppen. 

Opp: Gå opp bakkene bak toalettene og forbi en liten hytte. Du kommer frem til en traktorvei som du følger opp og innover i dalen. Det kan være vanskelig å finne sommerstien, men følg dalbunnen med Storelva til høyre for deg. Gå over elven i den øvre enden av dalen, og gå opp de åpne bakkene på høyre side av elven. Hold retning mot passet mellom Presttinden og Stetinden når du kommer ovenfor tregrensen. Gå over eller til venstre for Svartvatnet og opp mot venstre i side i passet etter vannet. Dette er det bratteste og mest utsatte stedet på turen, men kan passeres uten å ta av skiene. Fortsett opp til venstre etter passet (ved å runde de bratte klippene på høyre side), og opp de store bakkene til Halls fortopp. Passasjen fra passet og opp på bakkene mot toppen er vindutsatt, og snøen kan ofte være hard. Her kan skarejern eller til og med stegjern gjøre turen sikrere og mer behagelig.