Litt etter du har passert skisenteret ved Øse (som er sporadisk åpent i helgene) er det et veiskille der du må bestemme deg for fjell eller fjord, høyre eller venstre. E6 svinger østover og fortsetter videre opp på snaufjellet i Lavangen kommune, med de omliggende fjellene Spanstind, Rivtind og  Melkefjell. Fjell som lokker til turer langt utpå våren ettersom de har nok av snø selv sent i sesongen. Vestover går serpentin-svinger ned mot Gratangen der Årsteinhornet, Nonstinden, Dudalstinden og Nonsfjellet skriker etter oppmerksomhet. Her får du skikkelig herlige kontraster mellom fjord og fjell, og kan starte turen fra vannkanten.

Gratangen profilerer seg som Nord-Norges kystkultur-kommune. Her har de restaurert gamle fiskebrygger med rorbuer, pub og restaurant i Foldvik, og laget et båtmuseum i Gratangsbotn. Mye av dette er dog bare åpent på sommeren. Rett under skoggrensa i Lavangen finner du Lapphaugen turiststasjon. Det er et bra boalternativ om du vil fokusere på toppturer i denne delen av området, med campingmuligheter og flere topper innen kort avstand. 

Fjellene og fjordene i Gratangen og Lavangen har mange historier å fortelle. Fjellene var scene for intensive strider mellom tyske og allierte styrker under andre verdenskrig. Fjordene var inntil nylig den hovedsakelige næringskilden, men skrønene om storfangst og fortellingene om forlis fortelles enda. Havet gav og havet tok. Vilkårlig og ubarmhjertig.

Tenk bare på fjordremsa vi lærte på skolen, om alle –angen-fjordan i Troms; Mallangen, Sallangen, Lavvangen, Grattangen, Kvænangen … hørte du musikken i ordan? Og la du merke till trøkket i Gratt-angen – ikkje gra-tangen som dem sei i riksmålsradioen. Det e nokka heilt anna.

Fra boken Kjære Troms fra 2000