Fra Monsaskukken har du fire muligheter ned igjen. Monsarenna, flankene, eller – hvis det er nok snø – Durmålskaret. Monsaskukken har også en bakside, og når anleggsveien åpner er det verdt å ta turen hit. 

Tar du vintervarianten av denne turen parkerer du i en lomme ved siden av elva ikke langt fra den øverste gården i Botnen, som du finner i den sørlige enden av Røldalsvannet. Den slakeste oppstigningen får du ved å gå på feller langs stien til Helleren. Herfra traverserer du inn i Skjemmedalen når du ser dalen åpner seg. Det er også mulig å ta oppstigningen direkte, men denne veien er litt brattere. Fra bilen krysser du elva. Hvis det ligger snø helt ned følger du ryggen langs elva. Hvis våren har smeltet den nederste snøen følger du stien. Etter 100 meter flater det ut. Stien fortsetter på ryggen mellom bekken og elva. Når du kommer inn i Skjemmedalen ser du Monsaskukken til høyre og Odlandsnosa til venstre. Midt i flankene på Monsaskukken ligger en slags hylleformasjon. Gå opp på venstre side av denne, traverser over den og følg ryggen mot toppen. Den minst utsatte veien til toppen går om baksiden. 

Når veien inn til Finnabuvannet åpner kan du også gå opp Monsaskukken fra sørsiden. Gå opp bekkedalen. På omtrent 1200 meter tar du til venstre opp rennen mot p1565. For skikjøringen sin del er det ikke noe poeng å gå hele veien til toppen når du kommer fra sør. Det er flatt.