Det er den ikke, men den bør kun kjøres av en som har full kontroll på den spesielle teknikken som kreves for å kjøre i opptil 50 grader bratte bakker. Ettersom renna dessuten har en liten bøy i bunnen med en spiss klippe som peker rett opp i fallinjen, er det ikke rom for feil. 

Navnet Kulhornet har en lang og forvirrende historie. Gjennom årene har navnene Huglhornet, Kugelhorn og Kuglhornet forekommet. Bakgrunnen er utseendet på fjellet når man ser det nordfra. Da likner det de to beholderne (horn) som man lagret kuler og krutt til musketter i. I dansk-inspirert norsk var ordet for kuler «kugler». Varianten Huglhornet kan se ut til å stamme fra en feiltolkning av bokstaven K i gotisk skrift fra gamle kart. Nå ser det ut til at Kartverket omsider har funnet frem til et norsk navn som stemmer med det opprinnelige navnet.  

Opp A: Gå gjennom skogen i retning mot passet mellom Kulhornet og Sildpolltinden (topp 817). Når du kommer til tregrensen, kan du se etter den slakeste veien opp mot Kulhornet på høyre side av den tydelige, og brede fjellryggen. Her er det et hyllesystem du kan følge opp til topplatået. De bratteste partiene (rundt 40 graders helning) går du til fots, og du må være obs på skredfaren fra tregrensen og oppover.