Afrika var det siste kontinentet hvor jeg ikke hadde prøvd skiføret, og hvis en skal kjøre ski i Afrika er Marokko det beste alternativet. Skiene hadde tatt meg fra Nordmarka til Jotunheimen og videre til alpene og derfra til USA, Canada, Alaska, Jan Mayen, Chile, Argentina, Bolivia, Nepal, Australia, Japan, New Zealand, Antarktis og nå altså Afrika. 

Det var ganske tydelig hvorfor Marokko ikke er en populær destinasjon for skikjøring: Lang anmarsj på beina og lite snø var langt i fra det en skikjører ønsker seg. Mens jeg lå der i mørket, i lukten av en blanding av svett superundertøy og avgasser fra for mye couscous, til en dur av snorking fra de rundt 40 personene jeg delte seng med, begynte tankene å svirre tilbake til fjellene jeg vokste opp i. Jeg hadde ikke vært i Jotunheimen siden midten av 80-tallet, men jeg husket fine hytter og snø i store i mengder rett utenfor hytta. Hvordan kunne jeg bruke den erfaringen jeg hadde fått fra tusener av skidager rundt om i verden til å skape noe hjemme i Norge? Kanskje det var på tide å sette skituppene mot hjemlige trakter?