På den evige isen slår selvfølgelig ingenting rot, men det betyr ikke at det ikke finnes liv der. Området har et rikt dyreliv, men det kan være vanskelig å få syn på skye dyr som jerv, kongeørn og gaupe på de store viddene. Frostisen har områdets største fallhøyde og turmulighetene er fantastiske, under den forutsetningen at du har erfaring med å ferdes på isbre og å orientere deg i høyfjellsmiljø.  De rutene som beskrives her går dog over brepartier med forholdsvis lite åpne sprekker vinterstid.

Opp A: Gå langs veien som følger Mølnelva i starten, og drei siden av oppover, og østover gjennom et område med hytter. Ved enden av veien fortsetter en sti oppover (om vinteren kan stien selvfølgelig være vanskelig å se). Etter hvert følger stien en morenerygg på sørlige siden av Iselva. Fortsett oppover langs denne siden av Iselva, og følg terrengformasjonen som tar deg opp til passet mellom Tverrfjellet og Frostisen. Fra passet går du opp til høyre på store snøfelt forbi toppene 1315 og 1523. Den siste bakken før toppen er forholdsvis bratt. Gå opp på venstresiden, men traverser deretter ut til høyre for å komme opp på det flatere topp-platået. Vær forsiktig med å traversere for langt ut til høyre, da denne siden kan være isete og skredutsatt.

Vanskelighetsgrad: Vanskelig