Jeg sitter og ser ut kjøkkenvinduet på hytta. Det er straks oktober og klokken har akkurat passert sju. Det er bare jeg som er våken. Ungene sover fortsatt. Jeg har sett på dem. De ligger i myke dyner, med åpne munner og sover som om ingenting har skjedd. De siste dagene har vi sett at brøytemannskapene har satt opp brøytestikker.

Vi har stablet ved, pakket bort utemøblene og hengt opp noen meisboller til fuglene. Vi gjør oss klar for en storm, vi gjør oss klar for vinteren. Vi har målet og prøvet alt skiutstyret. Passer hjelmen, er skiene lange nok, hva med skibuksa, kan vi ha slalåmstøvlene en sesong til. Nei, vi kan ikke det. Det er lett å undervurdere hvor mye barn vokser.