Fredag klokka 15.30: En kald øl i vårsola på Løkka frister mer enn påskekø ut av byen og storm på fjellet, og vi utsetter avreisen inntil videre. Både lista over aktuelle turområder og aktuelle turkamerater er gjennomgått. Ikke uvanlig er det Sigurd Løvfall og jeg som diskuterer detaljene ved påskens tur til Jotunheimen. Eller: ‘Detaljer’ blir nok å ta i, straks vi vet hva vi skal og når vi skal dra, mens resten går noenlunde på rutine. Smørstabbtindtraversen virker som et passende påskeprosjekt med noe moderat klatring og ganske mye tur. Langtidsvarselet på Yr melder om én fin dag på fjellet i løpet av påskeuka: onsdag. Vi legger opp planen deretter, men følger utviklingen nøye. Værmeldingen er stabil, positivt utviklende og lovende, omtrent som trafikken mot Hemsedal om du vil. 

Tirsdag 17.00: Vi kjører Sognefjellsveien til bommen stopper oss og tar de siste 11 km til Krossbu på langrennski. Siden samtlige i taulaget nå har bikka 30 så er light n fast det nye mantraet, og fatskis og splitboard er byttet ut med skøyteski og lange staver. Til og med aeropressen grammes vekk til fordel for en ekstra halvliter medbrakt sinnabrus. Konsekvensen er sterke koffeinabstinenser og nesten bail 12 timer senere.