/ Topptur
 / Tromsø

Utsultet på snø

Skarejernet skjærer seg sakte inn i snøen under oss. Snøen er hard, hard som is. Vi er to som deler på et par skarejern, uten dem ville vi vært fortapte. Det bannes og det slites, ikke en gang skistaven vil igjennom den harde snøen. Opp skal vi likevel, for i natt har det dumpet, og det ligger hele 5 cm pudder og venter på oss.

Sist oppdatert 19. mars 2018 kl 08.03
ENDELIG: Connie Veronica Lindèn nyter vakker utsikt og fin snø på Kvaløya i Troms. Foto: Timme Ellingjord
ENDELIG: Connie Veronica Lindèn nyter vakker utsikt og fin snø på Kvaløya i Troms. Foto: Timme Ellingjord

Det er nok ikke ofte du leser skihistorier om turer hvor man ville foretrukket å gå med stegjern og isøks fra start til slutt. Slik er det i dag, og slik har Tromsø hatt det de siste ukene. I helgen var det meldt en skikkelig dump. Værmeldingen skiftet, det ble med noen skarve centimeter. Det er i skrivende stund over 50 dager siden Tromsø sist hadde et større snøfall.

Gamle minner

Tromsø – Nordens Paris. Det er kanskje en klisje, men hos meg besitter iallfall Tromsø en spesiell plass i hjertet. Den fine byen i nord, kjent for sitt uteliv, barer og restauranter, tinder og fjell, og ikke minst en snørik vintersesong. I år har den originale Paris kanskje hatt mer snø.

Utelivet skuffer også. Kvelden før er jeg og tar noen øl med noen tidligere kollegaer. Det er kanskje søndag, men en gang var søndagene fulle av liv. Dette var bransjedagen, dagen da utelivsfolket lot helgas damp slippe ut. Det var galskap. En kollega klager sårt, det skal bare trenes og ikke drikkes. Før måtte vi i allefall jobbe for å få damer, nå sitter man bare hjemme og spiller PlayStation mens det svipes til høyre på Tinder. Den før så beryktede Sunday-Funday er blitt en farse, en stille dag. Jeg håper i det minst at dagens kommende tur skal være mer givende. 

P3128631
P3128631

Kvaløya – et vakkert fjordlandskap

Connie har allerede vært våken siden dagen før. Hun har hatt nattevakt på legevakten, men trosser søvnmangelen med lovnader om pudder og solskinn. Connie og jeg møttes for første gang kvelden før, og er et resultat av moderne teknologi og brudd med gamle normer for sosial kontakt. Instagram, for de fleste kjent som et visuelt utrykk for skamløst selvskryt, er også en nyttig informasjonskilde til fjellet, og kanskje en enda finere måte å få nye venner på.

Kroppene våre er tungstartet. Norge har vært uvanlig kald denne vinteren, det merkes også i nord. Vi er på Kvaløya, i en av Norges vakreste fjorder – Grøtfjorden. Tromsøs fjell er på mange måter de fjellene jeg kjenner best, men etter en lang tids fravær gjør man også feil her. Med solskinn og blå himmel har jeg valgt en anmarsj som er preget av skygge og mørke. Kulden går oss inn til beinet.

Snøen oppover er hard, og det er heller ikke så mye av den. Jeg føler en øyeblikkelig medlidenhet til mine landsmenn i nord. Is og stein skjuler seg forrædersk under nysnøen og gjør oppturen tragisk. Det er ikke ofte jeg frykter konsekvensene av å falle på tur oppover, men her ville derimot et eventuelt fall på den islagte overflaten være svært så alvorlig. Det går heldigvis bra. Det ene skarejernet er til hjelp.

P3128557
P3128557

Eventyrlig avslutning

Solens stråler skimtes over oss. Den solkledde åsen er et klart mål der vi stamper oss sakte oppover. Å gå lenge uten sol, er en vant sak for en nordlending, men øyeblikket solen treffer ansiktet mitt er likevel euforisk. Solens stråler varmer som en mors etterlengtede omfavnelse av sitt barn. En passe plass å spise lunsj på, med smilet om munnen. På tross av solens stråler, er været hustrig, og vi beveger oss raskt videre mot toppen.

Føret blir hardere og motivasjonen i gruppen er igjen på bunn. Connie spør forsiktig om vi ikke skal snu her, hvis det er like hardt mot toppen. Jeg er betenkt, selv om det er hardt å gå oppover vil det være betraktelig lettere på nedturen, og den lille nysnøen vil utvilsomt by på flott kjøring. Jeg har også en liten plan om å kjøre ned på andre siden, i skinnende solskinn og leken løssnø. Vi blir enige om å fortsette oppover for å ha mulighetene åpne.

Etter nye hundre høydemeter med is, skare og rent helvette som vi sier i nord, så topper vi endelig ut. For et skue. Grøtfjorden, Tromsø, Hollenderen og de mektige klatrerutene på Baugen er alle synlige. Ikke minst er vår potensielle nedfart dekket i sol og puddersnø. Etter å ha testet nedfarten er valget klart, vi setter utfor den bratte rennen mot sør. Jeg først og Connie i godt driv etter.

Underlaget er hardt men jevnt, som i en islagt alpinbakke, men med silkemyk snø over. Terrenget er førsteklasses, og utsikten er ikke til å beklage. Små raske svinger i deilig snø. En fantastisk avslutning, selv om vi med såre bakdeler begge erkjenner at påfyll av snø trenges.

Ekstra godt er det da, når det på ny er snø i luften over Nord-Norge. 

Publisert 19. mars 2018 kl 08.03
Sist oppdatert 19. mars 2018 kl 08.03
annonse
Relaterte artikler
annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen