– Jeg hadde ei god treningsøkt i formiddag, smiler alpin-esset fra Spjelkavik i Ålesund.
Det er lørdag ettermiddag og strålende sol på Sunnmøre. Ved kaia i Ålesund ligger den staselige seilbåten Wyvern. Om bord venter Solevåg sammen med Karsten Gefle, Torstein Lianes og Kim Christiansen. Snart kaster vi loss for å sette kurs mot Hjørundfjorden, Sunnmøres indrefilet for flotte fjell. Men først må skiene preppes.
– Det er første gang jeg prepper ski på brygga, ler Kai Magne Kjersem, initiativtaker til turen og daglig leder ved Inter Sport Ålesund. «Kai på kaia» svetter seg gjennom lag på lag med voks, før Völkl-skia fremstår som nesten nye. Om man ser bort fra ripene, da.
– Jeg har ei av hver ski, dette er ikke mi ripe, ler Torstein Lianes og bytter ei ski med Gefle.
I godt selskap: Sebastian Foss Solevåg, Karsten Gefle og Kim Christiansen på topptur i vakre Trandal. Foto: Linda Bakken
– Ikke skjønt verien av å bruke båt
Det kan fort gå litt i surr, men snart er alle skia klare. Siste rest av utstyr lempes om bord, og vi kaster loss. Shorts, sol og speilblankt hav. Bedre kan det ikke bli.
Vi tøffer oss innover fjorden. I strålende junisol trår skifolka til for å heise storseilet, så er det bare å kaste skjorta og nyte turen. Kald drikke, god prat og strandaskinke på fat.
Hengekøya kommer på plass, og vi gynger en runde hver. Når vi skimter fjella i Hjørundfjorden, kommer Gefle tuslende med reker. Store boller av sorten, akkompagnert av loff, majones og kjølig hvitvin. Gefle kan dette med ski and sail. Livet er ikke så verst.
– Folk har ikke skjønt verdien av å bruke båt til toppturer på Sunnmøre. Konseptet slår bedre an i Lofoten, men bør definitivt framsnakkes for området her, mener Gefle.
I det vi runder Festøykollen og setter kurs inn Hjørundfjorden, understrekes utsagnet. Majestetiske, steile fjell rett ned i fjøra. Flanker og renner som er lite tilgjengelig fra land. Båt er en stor fordel for å få kjørt de vasseste linjene, flere av dem går rett ned i fjøresteinene. Videre gir båt muligheter for spennende overgangsturer og skikjøring utenom allfarveg.
Fire timer etter avgang, er målet for vår seiltur i sikte. Natten skal tilbringes i Trandal, en perle med 20 fastboende og snittalder på 25år. Hit kan du kun komme med båt, ferge eller med ski over fjellene. Vi legger til kai ved bygdas hjerte, Christian Gaard.
Vi er langt ifra alene. Covid-19 kansellerte Trandalrock, men stamgjester og flere til vil nyte finværet. Koronaen sinker oss litt, men snart får vi oppleve utelivet på denne snodige plassen med verdens største gjestfrihet. En impulsiv trubadur tar gitaren fram, og stemningen er like fin som fjellene rundt oss. Man trenger ikke gå på ski for å like Trandal!
Sebastian Foss Solevåg om bord i Wyvern. Foto: Linda Bakken
Sommerski i Sunnmøre
Søndag morgen er noen av oss litt slitne, men sol på høye fjelltopper hjelper på motivasjonen. Skyssbåtsjåfør Daniel Storeide svipper over til Standal og henter Sebastians far, Egil Solevåg. Minutter senere har Storeide losset ski og utstyr over i en pickup, og første pulje kjører opp den lange grusvegen til Trandalsætra.
En lang time senere er Storeide tilbake for å hente resten av oss. Den milde vårnatten har satt fart i fjellene og fylt setervegen med store steinmasser. Håndmakt måtte til før bilen kunne passere. Runde nummer to går lettere. Et lasteplan fullt av ski er en alpinist i verdensklasse verdig.
Det er Sunnmøre i midten av juni, men skisesongen er langt fra over. Fra Trandalsætra er det kort bæring. Snart er skiene på beina og vi labber oss oppover et gammel skredfar. På bakketoppen tar følget en stopp. Her har vi mange valg. Blåbretind, Skarabben, Tårnet, alle er fine.
Sebastian Foss Solevåg og Karsten Gefle booter seg opp siste kneik til Tårnet i Trandal. Foto: Linda Bakken
Ikke alt har målbare verdier
Men akkurat denne dagen lander vi på Tårnet, 1338moh. En relativt kort tur, med ei bratt kneik opp mot toppen. Igjen er det ski på sekken. Vi booter oss til topps, og en fantastisk utsikt åpenbarer seg. Varm vårsnø til tross, er nedkjøringen overraskende fin. Sola har forsvunnet, men ansiktene stråler. Sommertopptur på Sunnmøre er fint. Likevel må vi stille spørsmålet: topptur på ski, gir det tilstrekkelig treningseffekt for en utøver i verdensklasse?
– Ja, mener Foss Solevåg.
Ikke alt har målbare verdier. Et avbrekk i hverdagen, kan være gull verdt for motivasjonen.
– Det handler vel kanskje mest om den totale pakken, sier Solevåg. Naturopplevelsen, hjemturen og tid med inspirerende folk er også viktig.
På denne tiden av året trener Solevåg vanligvis to økter daglig ved Olympiatoppen. Skikjøring er mangelvare, med unntak av økter ved skihallen i Lørenskog. En lett trimrunde i vinterlige fjell, kan øke motivasjonen betraktelig. Noen svinger på snø kan gi godfølelsen som motiverer til god barmarkstrening fram til neste treningssamling på snø.
Seinsommers starter oppkjøring til sesongstart i midten av november. Solevåg krysser fingrene for at koronarestriksjoner tillater VM i Cortina. Medalje fra VM og på pallplassering i verdenscupen, står øverst på listen for sesongen. Mindre mål kan vi ikke forvente av førstekjører for skigiganten Völkl!
Det er lett å glemme at alpintsporten er langt større i Europa enn i lille Norge. På listen dominert av konkurrenter fra alpinsportens kjerneområde, står Solevåg nå som nr. 5 på verdens rankinglisten i slalom. I vinter vil han gjerne klatre oppover på listen!
Kim Christiansen, Sebastian Foss Solevåg, Karsten Gefle og Torstein Lianes på Tårnet i Trandal. Foto: Linda Bakken
