Nordtoppen har en flott vestside og er vanlig å gjøre fra Innfjorden. Nordtoppen og Midttoppen passeres om du vil gjøre den fantastiske nordryggen.

Få topper har så mange varianter av turer opp og ned gjennom en så lang sesong som Finnan. Fjellet er et eldorado for toppturer i mange varianter, fra moderate skiturer til krevende alpine egger.

Atkomst/parkering: Kjør drøyt 1 km forbi kafeen på Trollstigen og parker på veiskulder (760 moh). Ta hensyn til at det kan være stor trafikk.

Opp 4.9.1 Sørøstryggen  

Fra parkeringen følger du slakeste vei i terrenget vestover, langs elvedalen som kommer ned fra søndre Finnanbre.

Vel oppe på breen tar du sikte på sadelen mellom Finnan og Alnestind og finner det slakeste partiet på Finnansiden av sadelen.

Det er en bratt passasje for å komme opp på ryggen (35 grader) hvor man også må være oppmerksom på sprekker. Videre følges ryggformasjon til topps (ofte hardt).

Tid: 5-8 timer 

Høydemetre: 1020 hm

Lengde: 3,8 km

Bratteste parti: 30 – 40 grader 100 m (1380 moh – 1480 moh)

Faremomenter: Sikt. Turen krever god sikt for å gjøre gode veivalg på breen.

Skred. På varme dager bør man tenke på at skavlene og flankene nord for Alnestinden kan løsne og ta med seg mye snø. Slike skred kan gå langt ut på breen.

Vær også oppmerksom på snøen i det bratteste partiet opp fra breen. Spesielt de første dagene etter snøfall. 

Sprekker. Passasjen fra breen og inn på ryggen kan være svært utsatt, spesielt sent på sesongen. Vær ekstra oppmerksom etter snøfall og når det er råtten snø.

Utglidning. Ryggen opp til toppen er ofte avblåst og det er bratt ned på sørsiden av fjellet. 

Vær derfor forberedt på å ta av skiene og gå på fjell der dette er mulig.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Finnan-Toppturer-i-Romsdalen-2
Ved breene holder snøen seg lenge og kan gi gode skiforhold til langt ut i juni. Foto: Halvor Hagen

Ned 4.9.1 Sørøstryggen (passasje ned til breen) / E2 / GV

Følger samme vei som opp. Ryggen fra toppen og ned til sadelen byr sjelden på fin kjøring. Her kan det være mye stein.

Videre ned er snøen ofte flott og terrenget variert. Vær imidlertid påpasselig med hvordan du entrer breen. Her kan det være sprekker.

Når: Mai – juni. 

Faremomenter: Sprekker. Passasjen fra ryggen og ned på breen kan være utsatt, spesielt sent på sesongen. 

Vær ekstra oppmerksom etter snøfall og når det er råtten snø.

Himmelretning: Sørøst, nord, øst

Lengde nedkjøring: 1020 m

Bratteste parti: 30 – 40 grader 100 m (1480 moh – 1380 moh)

Tips: Ikke følg spor fra tidligere grupper dersom du er usikker på om de har gjort gode sporvalg. 

Det er ikke uvanlig å se dristige spor over breen. Ta med et lite redningssett dersom du er kompetent til å bruke dette.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Se samleartikkel med flere turforslag i Trollstigen

Opp 4.9.2. Østryggen 

En alternativ og mer krevende opptur går over Østryggen. Denne er å anbefale dersom du ønsker å kjøre ned en av breene. Fra ryggen har du god oversikt over begge breene.

Turen starter som for normalveien og følger slakeste parti i terrenget til topp 1606 moh. Videre litt ned og bort eggen (litt klyving) til den flotte, østvendte toppflanken (35 – 37 grader).

Det er også mulig å krysse en bratt snøflanke litt nede i nordsiden for å unngå eggen.

Vær forberedt på å bruke stegjern og isøks i nordsiden dersom det er hardt.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Ned 4.9.3 Nordre Finnanbre / E3 / V

Variert nedfart i storslåtte omgivelser. Den største utfordringen er å legge et godt spor i et terreng med mange potensielle farer.

Kjør den østvendte toppflanken og drei nordover etter ca 100 hm. Her bratner det til ned mot breen. Vurder sprekker og heng og legg et godt spor ned på breflaten.

Videre følges terrenget ned breen slik at du til enhver tid har best oversikt over sprekker. Ved enden av breen følges en benk i terrenget østover 140 – 100 m over Bispevatnet.

Når du runder Østryggen vil du se flanken videre ned til parkeringen.

Når: Mai – juni (mid). 

Faremomenter: Skred. Parti ned til breen kan være skredutsatte. Den lange traversen ut fra breen går under en høy, nordvendt vegg hvor det på varme dager faller stein og is.

Bresprekker. Deler av nedfarten går i terreng hvor det om sommeren er store sprekker. 

Dersom du ikke har erfaring i å vurdere snø på bre bør du ikke kjøre her.

Toppskavl. Det henger ofte store toppskavler over breen som man må kjøre under om man vil følge letteste vei. 

Himmelretning: Øst, nord 

Lengde nedkjøring: 1020 m

Bratteste parti: 35 – 40 grader 180 m (1780 moh – 1500 moh)

Tips: Gå Østryggen opp for å få god oversikt over nedkjøringen.

Gjør turen etter en kald, klar natt. Da vil den være tryggere.

Utstyr: Ta med redningssett for breredning

Nedfarten har i hovedsak moderat bratthet dersom man finner rette veien. Dersom du er usikker på egne ferdigheter i forhold til å vurdere snø på bre bør du leie en fører.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Finnan-Toppturer-i-Romsdalen-3
Mot Østryggen på Finnen. Bispen og Kongen i bakgrunnen. Foto: Halvor Hagen

Ned 4.9.4 Søndre Finnanbre / E3 / V

Turen ned søndre Finnanbre kan være et alternativ til normalveien for dem som ønsker en mye mer eksponert nedkjøring i et litt brattere terreng. Anbefales bare for skikjørere med brekompetanse,

Fra toppen kjører du den østvendte toppflanken ned til en flate på ca 1680 moh. Herfra tar du rett sørover, ned en bratt snørenne (35 – 45 grader) til breen. Det er litt forskjellig fra år til år hvordan snøen ligger her.

Siden er bratt og sørvendt og snøen forsvinner raskt. Det går også noen brattere renner ned til breen litt høyere oppe. Videre ned breen er terrenget slakt til normalveien og du kan følge denne tilbake til parkeringen.

Når: Mai – juni (mid)

Faremomenter: Bresprekker. Breen har store sprekker i dette området. Det kan også være store smeltekløfter mellom bre og fjell.

Skred. Vær oppmerksom i toppflanken og i den sørvendte flanken ned til breen.

Himmelretning: Øst, sør

Lengde nedkjøring: 1020 m

Bratteste parti: 35 – 45 grader 180 m (1780 moh – 1500 moh)

Tips: Vær forsiktig med å kjøre østover for tidlig på breen. Her er det store sprekker.

Italienerne som forsvant

I 1977 forsvant et Italiensk par på tur i området. Det ble satt i gang en storslått leteaksjon, uten resultater. Man antok etter hvert at de hadde ramlet i en bresprekk og var forsvunnet for godt. 

Men i 1996 dukket de opp igjen. Breen hadde fraktet dem med et stykke nedover og på en kul hadde de blitt presset opp til overflaten. Kroppene var «mumifiserte» og stod rett opp av breen. 

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Se alle sakene om toppturer i Romsdalen