Fin snø på Skjervan i Romsdal

Og brukte hele uka på å komme meg. Kanskje noe virus. Så det gav en form for lettelse å få gjennomført lørdag det som var planen sist søndag. Vi fikk kjørt en fremside, en bakside og en forside. For å si det sånn.

I området rundt Trolltind og Åbittind i Sunndalsfjella. Fint føre, men ikke stor sol som yr hadde lovet.

OPPTUR: Ola Hovdenak på vei opp mot Skjervan i Romsdalen. Foto: Bård Smestad

Søndag var det på´n igjen. Denne gang i Romsdalen. Det er flust av muligheter her og det viktigste er å klare å bestemme seg for kor vi ska reis.

Ola Hovdenak er god på å komme opp med ideer til tur. Og flink til å komme opp med toppturer som er rimelig realistiske.

Valget falt til slutt på Skjervan, et velkjent turmål inne ved Innfjorden. Det går bilvei til cirka 380 meter over havet og en grei sti til åpent og flatt terreng med mye lyng og mose. Ideelt om snødekket er tynt. 

Men hovedmålet var spennende skiterreng nær toppen av Skjervan. En rekke fine flanker og renner går ned fra eggen rett under toppen. Og med fyldig og fin snø der kunne dette bli en vinner.

KULT TERRENG: Fra toppryggen på Skjervan. Foto: Bård Smestad

Vi hadde en skiløper foran oss noe som gjorde turen opp klart lettere. Det ble etter hvert nokså dyp snø. Og etter å ha nådd selve eggen fortsatte vi mot toppunktet med en plan om å kjøre en nokså klassisk renne. I vestsida på Skjervan var lyset helt nydelig og hadde vi vært 3-4 timer tidligere hadde vi hatt fantastisk lys i østsiden, der vi skulle ned. Men for å rekke noe slikt ville vi vært nødt til å gå i mørke iallfall i starten av turen.

Det er en nydelig plass å være, her på snøryggen rett under toppen. God snø, grei sikt, ski på beina og spennende skiterreng under oss. Heldigvis hadde jeg overskudd til å nyte det, i motsetning til forrige søndag. Ola har kjørt ned her så mange ganger opp gjennom årene at det sannsynligvis går mye på autopilot. Jeg er hakket mer skjelven og må ta ting litt mer på sparket.

FINT FØRE: Ola Hovdenak er først på vei ned fra Skjervan. Foto: Bård Smestad

Ola stikker fra meg men jeg finner fort ut at det er fine forhold. De første 250 høydemetrene iallfall. Vi velger å fortsette ned en bred rygg, i håp om å få nytte av bedre lys og etter hvert mer spennende terreng. Men skiføret er krevende. Det brister og bærer.

Hadde jeg skulle gjort turen på nytt ville jeg sving inn i ei ny renne etter den første og fortsatt ned der vi gikk opp. Og jeg ville kjørt mye mer offensivt.

Se film og flere bilder i galleriet under: