De fleste av oss var nemlig ikke på plass i Lyngen fredag, og det bør vi muligens angre oss for. Men likevel oppfordrer vi de som har tenkt å lese Martins rapport – og ikke minst se bildene hans – om å ikke rive av seg håret:
Desperat sendes det meldinger. Klokka er 21, og fortsatt ingen napp. Ingen vil være med å sjekke forholdene i Lyngen. Værmeldinga er rett og slett for dårlig selv for ellers så desperate fjellfolk. Men endelig, en som er dum nok, eller i dette tilfellet klok nok til å si ja. Entusiaster får ofte finere vær tross nitrist værmelding enn alle andre – rart med det.
Etter levering i barnehagen settes kursen mot Lyngen. Ut fra Tromsø regner det. Det er overskya og lavt skydekke, men god stemning tross ødelagt varmeapparat.
Målet – igjen, siden sesongstartene i både 2020 og 2019 også ble ganske bra her - er området rundt Store Kjostind, og været kan snu. Med meg på turen er Sondre Jacobsen. Han er over snittet ivrig, over snittet sprek, er svært stabil i fjellet og liker å bli sliten. Perfekt!
En kaffekopp på den nå så nitriste ferga fra Breivikeidet (det kommer ny i løpet av vinteren), og det er bare en liten kjøretur igjen.
Der! Se der! Et ørlite glimt i skydekket. Vi ser sol på toppen av et fjell gjennom et lite hull i skyene. Stemningen går i taket, og håpet om at vi skal få skikkelig «bonus-dag» går fra drøm til litt mindre usannsynlig.
FINE FJELL: Kjostindene i sin fineste oktober-drakt. Foto: Martin Andersen
500 høydemeter opp moreneryggen, med skiene på sekken, blir gjort unna i jevnt driv. Shit, det er bra med snø! Skia kan settes på allerede på første flata. Idet vi trasker i vei sprekker skyene helt opp. Fjellene rundt oss bader i sol – det kommer til å bli en magisk start på topptur-sesongen.
50 meter med skia på skuldra over ei steinrøys, og vi er på det lille som er igjen av bre. Tørr nysnø med jevnt underlag. Første mål; Renna vest for Urdkjerringa. Den ser fantastisk ut, og bader i sol.
OPP: Sondre Jacobsen på vei opp renna. Foto: Martin Andersen
Fotografen i meg krever noen stopp. Omgivelsene og stemningen er for rå til å ikke dokumenteres. Sondre går fort, brøyter spor og mener at det eneste han trenger å rekke er Fri Flyt Film Tour dagen etter. Det eneste som irriterer han er skivalget.
«Faan, Dynastar Vertical er jo helt bom... Martin, du får seks pils i baren i mårra om jeg får 99 skia dine på toppen!».
Ikke pokker, jeg skal nyte hver sving. Det sies at man ikke har venner på pudderdager, og det må i hvert fall gjelde på sesongåpningen!
FINT FØRE: Deilig snø, nydelige omgivelser og oktober (!). Foto: Martin Andersen
Etter X antall høydemeter med booting står vi på toppen av renna. Årets første svinger skal settes, og det i snø som bare bukker og nikker.
I bunn er vi begge i ekstase. For en start og for en følelse! Verdensmesterføre på første forsøk, og det i vær vi bare kunne drømme om. Dette måtte bare utnyttes, og kursen ble satt mot Store Kjostind. Øverst i topphenget hadde vinden tatt, og terskelen var lav for å snu. En ekstra runde i toppflanken, og vi kalte det en dag.
DRØMMEFØRE: Sondre nyter nedturen. Foto: Martin Andersen
I lekne svinger sklei vi ned breen, og mens vi snører fjellskoa og spenner skia på sekken sklir tåka igjen inn blant fjellene.
Sesongstarten kan kjapt oppsummeres med terningkast 6. To entusiaster legger seg med et smil, og vi kan igjen konkludere med at entusiaster oftere får fint vær i fjellet enn andre – tross dårlig værmelding.
Se flere bilder i galleriet lenger ned!
OKTOBER (!): Tenk at det går an å oppleve sånne forhold i årets andre høstmåned. Foto: Martin Andersen
