Bislingen - Ti år etter siste tur

– Når var sist du var her?

– 20 ... 25 år siden, tipper jeg. Men det har skjedd mye siden Buan Kristiansen serverte vaffel og jeg satt her og spiste og til nå, sier Christian Kongerud. 

I dag jobber han i Sweet og er mye i Hemsedal, men han er tidligere lokal her i skisenteret lengst nord i Marka, en liten tur opp fra Mylla. 

– Hva holder du i nå?

– En donøkkel. Det er litt atombombe/Tsjernobyl-følelse. OK, bomba sprenger om 20 minutter, så vi bare stikker hjem klokka 16, og så kommer vi aldri tilbake. Nå står vi i vaffelhjørnet, og du er bak disken og er helt på høyden ... men det er liksom ikke noe servering. Tenk her pleide Smil-en å ligge.

– Hva er det i taket?

– Taket ser ut som gulvet. Det er snø.

– Er det snø?

– Det er is.

– Det er det jaggu. Jeg trodde det var maling som ramla ned. 

– Jeg lurer på hva som skjedde? For det virker som om folk bare har dratt? Liksom: Nå eier vi et skisenter, men det gir vi flatt faen i og drar hjem.

HVA SKJER NÅR ET SKISENTER DØR?

Vi lever i Norge, så det må være regler for slikt. På Bislingen står det i tillegg til Gjellstua et gammelt Poma-trekk. 

Oppsyn med heiser er det Taubanetilsynet som har, som i dag er underlagt jernbaneverket. De vil helst ta spørsmål skriftlig, så det følgende er fra en maildialog (du kan gjerne lese det inni deg med Siri-stemme).

– Stilles det krav til avvikling av skitrekk, eller er det ingen krav så lenge det ikke er drift? Kan heisen bare stå i skogen?

– Regelverket på dette området sier at en taubane – i dette tilfellet et skianlegg – som ikke lenger har driftstillatelse, skal fjernes innen ett år fra driftstillatelsen opphører. Den som hadde driftstillatelse sist er sammen med eieren ansvarlig for å fjerne taubanen, svarer Terje Owrehagen i Statens jernbanetilsyn. 

– Hvem har ansvar for oppsyn med nedlagte heiser?

– Samferdselsdepartementet kan få fjernet taubanen for taubane-virksomhetens eller eierens regning og risiko hvis den ikke er fjernet innen en fastsatt frist. Statens jernbanetilsyn har i dag ingen praksis for å følge opp at taubaner uten driftstillatelse blir fjernet, skriver Owrehagen. 

– Hvem hadde sist driftstillatelse på Bislingen?

(Her tar et par dager før svaret kommer. Men du kan gjerne lese svaret med en gang.)

– Hei igjen, vi har sjekket gamle registre hos oss. Det var tillatelser for både skitrekk og skitau, og tillatelsene opphørte henholdsvis 27. januar og 29. januar 2009. De tilhørte Bislingen Fjellstue.

OK. Da har vi to spor å forfølge:

1. Vi må snakke med den sjuende far i huset – i dette tilfellet Samferdselsdepartementet. 

2. Hva skjedde med Bislingen fjellstue?

På det første punktet sender vi en mail. Det vil nok ta noe tid å få svar. Pkt 2 går fortere å få klarhet i.

FJELLSTUE PÅ FESTET MARK.

I september 2008 var det auksjon på Bislingen Fjellstue. Oste-klokker, gamle uåpna pilsflasker, hjørneskap, alt skulle bort. 

Ekteparet Buan Kristiansen hadde solgt selve fjellstua til en investor som het Leif Bae Mysen og selskapet Bislingen eiendom. Den lokale advokaten Håkon Schiong var også involvert. Han hadde mistet bevillingen året før, men hadde gått rettens vei og fått den tilbake i lagmannsretten. (I 2013 ble han igjen fradømt bevillingen).

Men inventaret – det gikk på auksjon. 

Det som ligger igjen der den dag i dag, da. Som donøkkelen. 

Bislingen Eiendom hadde store planer om hotell. Men bildet på Bislingen er komplisert. Det er minst tre parter som må bli enige for at noe skal skje. 1. Eier/investorer. 2. Kommunen via reguleringsplaner og godkjenninger. 3. Grunneier. Bislingen står nemlig på festet mark. 

– At det står slik til forfall ...  nei det er ikke noe hyggelig i det hele tatt. Men det er festeren som har ansvar for bygningsmasse. Vi har lite vi skulle ha sagt, sier Johnny Gangsø i Lunner Almenning. 

– Hvor lenge løper dagens festekontrakt?

– Til 2031. Vi har samtaler med grupperingen som eier der oppe nå og diskuterer varighet og pris på, og vi skal møtes til uka. Så så mye mer enn det vil jeg egentlig ikke si. Sier Gangsø.

Les også: Slik velger du skisko

PÅLAGT RIVING.

«Det er ingen rutine om at departementet skal varsles ved utløpt driftstillatelse.»

– Vi er ikke kjent med at departementet har hatt saker om fjerning av en nedlagt taubane. Det er ingen rutine om at departementet skal varsles ved utløpt driftstillatelse. Departementet vil imidlertid måtte følge opp en konkret henvendelse om at siste eier eller driver ikke har fjernet et nedlagt anlegg og vurdere om det skal gis pålegg om fjerning. Hvis det ikke er spesielle argumenter, for eksempel at det er påregnelig at driften vil bli gjenopptatt, at anlegget er verneverdig, må det påregnes at departementet vil gi et slikt pålegg, svarer embedsverket i Samferdselsdepartementet via seniorrådgiver Edvard Andersen. 

Så ingen varsles eller følger opp om et skisenter står i skogen. Men selve Fjellstua irriterer lokale folk seg over. I 2013 pålegger Lunner formannskap riving innen 2015. Som bildene viser har ikke dette skjedd. Bislingen eiendom blir tvangsoppløst våren 2018, og fra boet kjøper et nystartet JMR Eiendom Bislingen for 5 250 000.

– Vi kommer til å bruke den tiden vi trenger. Jeg kan ikke si så mye, siden vi sitter i forhandlinger med grunneier. Men vi har store planer! sier Stefan Johan Jansen, utelivsinvestor og styre-leder i JMR.

– Hva skjer med bygningsmassen?

– Vi må ha avtalen på plass. Det vil tidligst skje noe når skisesongen er over, sier Jansen. 

Gjennom arbeidet med denne saken ringer Fri Flyt flere ganger et fasttelefonnummer på Lunner. Ingen svarer. Til slutt sender vi melding til tre ulike mobiltelefoner som er registrert på samme adresse. Ingen svar.

Les også: Høgruta i Jotunheimen blir webserie

Så ringer telefonen en kveld man sitter og ser på Netflix. 

– Hei, hvem er det?

– Det er Inger Buan Kristiansen. 

– Hei! 

Så får vi historien. Faren hennes bygde veien opp fra Mylla – den Fri Flyt og Christian Kongerud gikk opp på feller – i 1964 og satte opp fjellstua. Skiheisen ble bygd i 1982. I 1986 tok hun og ektemannen over formelt, og bodde og drev på fjellstua 8-9 måneder i året fram til våren 2008. De hadde 100 campingvognplasser, mange tilreisende i jul, vinterferie og påske, og servering og bryllup om sommeren. Fjellstua hadde 40 sengeplasser. 

– Det var full fart til siste dag etter påska i 2008. Det var rart å slutte, men vi hadde ikke så mye valg, vi vart 60 år og var slitne. Og vi ville bygge ut, men fikk ikke leie mer grunn, sier Jan Kristiansen, han og kona sender telefonrøret litt fram og tilbake mellom seg. 

– De nye eierne spurte om vi ville drive for dem, men det var ikke noe for oss. Og så fant de ingen. 

– Når var sist dere var tilbake?

– På visninga i fjor. 

– Hvordan var det?

– Nei, vi har jo solgt. Men det var trist å se det sånn. Vi solgte jo litt fordi vi håpte de nye eierne skulle få til noe. 

– Hva med de som tok over nå? 

– For å være ærlig, trur jeg Lunner almenning setter en stopper for det. De tjener for lite på det. Så jeg tror ikke de kommer til enighet. 

– Vet du hva de planlegger?

– De skal sette opp små hytter oppe i buskene. Men det er ikke noe busker å bygge i, da må de få satt opp busker først, sier Jan Kristiansen. 

OG HEISEN?

– Jeg tror ikke de nye eierne er interessert. Heisen har bare stått slik jeg gikk fra den, sier Jan Kristiansen. 

– Det er en robust heis, det er egentlig bare å ta en service og starte opp igjen. 

En stemme i bakgrunnen sier noe. 

Jan gjentar for oss: 

–  Og hogge litt trær i traseen sier Inger her.

Kilder: Avisa Hadeland, Oppland Arbeiderblad, Aftenposten, Wikipedia, Ekteparet Kristiansen