Akkurat nå styres turlivet mer av koronasesongene enn av værsesongene. Akkurat på denne plassen i bladet hadde jeg for eksempel tenkt å skrive noe feiende flott om en fersk turopplevelse, beskrive lyden i snøen, kanskje, eller knirket fra bindingen, og kanskje avslutte med en artig kommentar fra en turvenn eller den dagen da bilen ikke starta da vi kom tilbake på parkeringa, og hvordan alle turvennene tro til for å lure den i gang igjen.

Men så sitter jeg her, alene, i karantenetiden.