Pling, pling, pling pling pling, pling pling, pling, pling. Bildene rant inn på messenger. Jeg hadde spurt Bjarte Hollevik, en cola light- og karbonavhengig bergenser og mannen bak Moonlight Mountain Gear, om hvor det var best å stå på ski i Kvænangen. I retur fikk jeg 40-50 bilder av potensielle skifjell og førstenedkjøringer. Etter å ha sett gjennom bildene skjønte jeg hvorfor det var vanskelig å velge ett sted. Her var det mye å velge mellom.

Kvænangen kommune grenser mot Loppa i nord, Alta i øst, Kautokeino i sør, Nordreisa i sørvest, og Skjervøy i vest. Litt enklere kan man si at det ligger rett vest for tettstedet Alta. Naturmessig en av kommunene i landet som har mest å tilby. Alpine fjell som stuper rett ned i fjorden, nordlys, hval i hopetall om vinteren, Øksfjordjøkulen – Norges eneste bre som kalver i fjorden, mye fisk både i fersk- og saltvann, rikt fugle- og dyreliv... Listen er lang. Kvænangen har i lenge slitt med fraflytting og forgubbing, og har fått status som omstillingskommune ut 2020. Som en del av omstillingsprosjektet hadde Knut-Hendrik Lajord og jeg blitt hyret inn til å ta bilder av forskjellige steder i kommunen og ulike aktiviteter. Ski og topptur er en del av satsingsområdet, så i tillegg til tre kameraer, ørten objektiver, to droner, en gimbal, to stativer, mikrofoner og alt personlig utstyr, hadde vi med oss skiutstyr.