Det er 25 år siden Peder Midling, PC Blom, Eivind Tengs og jeg tok turen ned nordrenna i år, vi var nok blant de første som synes det var en god ide ... Tiden var absolutt inne for at neste generasjon får ta del i Hurrunganes herligheter

Med 25 pluss kl 17 på lørdag var det om å gjøre å finne et kaldt sted for natten. Vetle var ikke vond å be, så da ble kursen satt mot fjellet.

Annonse

Man kan spare mye unødig bæring med godt grunnlag, så da ble det 250 grams baconcheese på Fagernes, selv om jeg nok ikke trengte den ...

Vi parkerte rett nord for bommen på Tindevegen, og fulgte den vanlige veien mot toppen. Holder du langt nok sør slipper du å gå ned igjen etter første kneika, husk det!

Etter at junior fikk igjen dekningen på ca 1700 moh gikk det betydelig saktere, men vi ble oppdatert på snap fra alle strender og fester i Sør-Norge virket det som.

 

Det tok drøyt to timer til toppen av nordrenna, der det er fint å hvile på noen flate steiner 

De var selvsagt under snøen, så da gravde vi en liten grop.

Klokken fire var planen å kjøre renna i morgensol (den får jo bare sol et par uker i året grytidlig på morgenen) men det var selvsagt overskyet, så da slappet vi av et par timer til før vi tok ned renna rundt 6 halv 7 om morgenen.

Austabotnrenna
NED: Pelle Gangeskar på vei ned Austabotnrenna. Foto: Vetle Gangeskar

Perfekt slusjføre, lite sluff og gullende god stemning hele veien ned.

Breen har gått betydelig tilbake på en generasjon, så staking og skøyting forbi vannet må til der vi før kunne skli nesten helt ut. 

Et heng etter breen innbyr til noen ekstra svinger før det er ti min rusling opp til bilen. Vi var hjemme til lunsj søndag.