Dette var på den tida da det tok så lang tid å overføre et magasin elektronisk at vi av og til tok med oss datafilene til det som skulle bli et nytt Fri Flyt i en ryggsekk og satte oss på flyet til Stavanger. På veien dit måtte vi pønske ut en plan B for topptursamlingen som skulle gå i Jotunheimen i mai 2001.  

Vinteren i forveien hadde vi vært gjester på Turtagrø hotell for å lage topptureportasje. Ole Berge Drægni, fjerde generasjons hotelleier, snakket entusiastisk om å «sjå fjella med nye augo». De spisse tindene i Hurrungane hadde vært fjellklatrernes domene. Nå jublet han over at folk med sans for bratt skikjøring oppdaget dette området. Han så for seg en framtid med skispor i fjellsidene og liv og røre på hotellet fra påske til juni. 

Ideen om verdens største toppturfestival ble skapt i skjæringspunktet mellom det nystartede skimagasinet og det ærverdige høyfjellshotellet. Det var en blanding av skaperglede, formidlingstrang og økonomisk overlevelsesstrategi. Et hotell trengte gjester utenom høysesongen, en mediebedrift trengte å spe på slunkne annonseinntekter.