Da tech-systemet slo gjennom for drøyt ti år siden var dette toppturstøvler ganske enkelt: Vanlige folk gikk på forholdvis tunge støvler med begrenset gåfunksjon, mens noen få supersprekinger hadde mye lettere fottøy med gåutslag som gjorde at de virkelig kunne lange ut. Så begynte kombinasjonene å komme: Støvler som var tiltenkt vanlig turbruk, men som gav en mye friere bevegelse i ankelleddet på vei opp og hadde vekt på ned mot en kilo.Les vår test av topptursekker her!I dag er dette en av de viktigste og mest populære klassene for alpine skistøvler. For mange er dette inngangen til toppturutstyr og et selvsagt valg til alle slags turer. Kjøreegenskapene er imponerende gode og hvem vil dra på ekstra vekt? Vel, det helt klart en hel del som sverger til presisjonen og kraftoverføringen i en tyngre støvel, gjerne i kombinasjon med bredere ski og kraftigere tech-bindinger. Disse lettvekterne er ikke best til å banke ned kuleløyper, droppe klipper eller råkjøre i isete heng.Finn riktig binding til toppturen - sjekk denne testen!Men utstyret for denslags har du kanskje fra før, og da er de 12 modellene vi har testet denne gangen aktuelle som et støvelpar nummer to, til langturene, flerdagersturene, de turene der du har lite tid til rådighet eller de dagene du vil gå ekstra lett til toppen. Fri Flyt har hatt flere tester av lette toppturstøvler, men denne gangen har vi beveget oss ytterligere et hakk ned i vekt og tatt med modeller for skibestigningskonkurranser. Vi var nysgjerrige på disse støvlene og spesielt interessert i å finne ut om det går en grense for hvor lette og spinkle de kan være før de ikke lengre er funksjonelle til vanlig turbruk. Alt om topptur finner du her!Konklusjonen er vel egentlig at det ikke går noen slik grense. Med karbonfiber er det for eksempel fullt mulig å lage en superlett støvel som er knallstiv. Hva du ofrer ved å gå ned i vekt varierer fra modell til modell, noen gir mindre støtte, andre gir mindre varme og komfort. Samtidig er det ikke noen tvil om at de aller letteste støvlene som hovedregel er kaldere, mindre komfortable og mindre allsidige i bruksområdet. Utviklingen av konkurransestøvler har påvirket hele denne kategorien mye, også de modellene som sjelden ses på en startstrek. Her finner du ingen støvler med tre eller fire klassiske spenner og powerstrap på toppen. Det blir for tungt. Et lynraskt og gjerne automatisert bytte mellom gå- og kjøremodus er en selvfølge. Det kommer deg til gode selv om du ikke har spesielt hastverk på toppen, for eksempel ved at du aldri mer starter nedkjøringen med støvelen i gåmodus.God treningstips for effektive toppturer I denne kategorien snur leverandørene hver stein for å få vekta ned. Trengs egentlig spenner, eller fungerer et snorsystem like bra? Må det være en høy innerstøvel? Må det være et heldekkende skall? Det gir mange interessante løsninger. Alle støvlene i denne testen er dyre og avanserte produkter som fungerer godt. Selv om de er laget med smale ski i tankene, takler de fint å styre bredere planker. I gåmodus har samtlige modeller tilnærmet ubegrenset gåutslag, i praksis kan du lange ut så mye du orker. Forskjellen består i at noen av modellene gir litt motstand i bevegelsen, mens på andre føles bevegelsen helt fri. Her er det noe forskjell på de konkurranserettede støvlene i den letteste enden av skalaen og de mer turorienterte i den andre enden.Les testen av 14 par raske og lette toppturski!Et lite skille går på 1000 gram, der de over er mer allsidige turstøvler mens de under er mer spesialiserte lettvektere. Vi har derfor kåret to vinnere i testen.  Støvlene er testet i Oslo Vinterpark, Oslo Skisenter og på diverse toppturer. Vi har veid og målt selv, og tallene kan avvike fra det produsenten oppgir.Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.no, terrengsykkel.no, friflyt.no, utemagasinet.no og norsk-klatring.no. Fakta Tech: Mye brukt navn på moderne toppturutstyr hvor bindingene har pinner som stikkes inn i støvelen. Fins i utallige varianter og flere standarder.  Inserts/maljer: De metallbeslåtte hullene som pinnene på techbindingene stikkes inn. Fins både med og uten godkjenning fra tidligere patentinnehaver Dynafit. Fleks: Sier noe om hvor mye støvelen bøyer seg. Stiv fleks vil overføre mer kraft til skien, men fleksen bør stå i forhold til kjørerens styrke, størrelse, teknikk og ambisjoner.  Progressiv fleks: At motstanden i støvelen øker i takt med at trykket mot plasten øker. Jo mer progressiv fleks, jo bedre er støvelen å kjøre med. Powerstrap:Elastisk stropp øverst på leggen som bidrar til progressiv fleks.  Boa-stramming: En slags miks av spenne og skolisser, hvor en sterke og tynn vaier strammes som en skolisse ved hjelp av et strammehjul. Gåutslag: Hvor mye ankelleddet kan beveges når støvelen er i oppover-modus. Antall grader sier noe om hvor god støvelen er i motbakke. Hvor høyt underskallet går og hvor mange av gradene som går fram- og bakover er også viktige faktorer. Innerstøvel: Er ofte tynne og lette i toppturstøvler, og blir fort slitt. En tykkere innstøvel er mer komfortabel og varmere. Bør strammes godt for å unngå gnagsår. Liner betyr innerstøvel på engelsk.  Lestbredde: Bredden på støvelen. Racingstøvler for alpint er smale og har under 100 millimeters bredde. Mer komfortable støvler har gjerne over 100 millimeter. Sier noe om komforten og kjøreegenskapene, men ikke så mye at du bør kjøpe støvler uprøvd.  Materialer:  PU-plast (polyurethan): Den vanligste plasttypen i ordinære alpinstøvler. Mykt og seigt materiale som krever tykke lag – og dermed høy vekt – for å bli stivt. Gir til gjengjeld god demping og en progressiv fleks. Pebax: Plasttype som er stivere, lettere og sprøere enn PU-plast. Har lenge vært vanlig i lette skistøvler. Finnes i flere varianter.  Grilamid: Plastmateriale som er stivere enn Pebax. Dermed kan man bruke mindre uten å forsake stivhet, for å spare vekt.  Karbonfiber: Svært stivt og lett materiale, som blant annet brukes til å stive av overskall. Ulempen er at karbonfiber føles sprøtt og gir mindre progressiv fleks.