I en trevilla inne i skogen i Mill Valley utenfor San Francisco sitter Gary Fisher og smiler akkurat nå. Han smiler fordi han har fått rett, igjen. Gary Fisher regnes som den moderne terrengsykkelens far. Det var Fisher som fant på navnet Mountain Bike, på 70-tallet. 
På begynnelsen av 2000-tallet begynte Fisher å leke med tanken om at terrengsykler kunne bli enda bedre med større hjul. Han lanserte etterhvert 29eren. Nyvinningen ble møtt med latter og motstand. Det gikk så langt at sykkelmerket hans ikke ble solgt i Europa mellom 2010 og 2012. 

Så snudde bransjen. VM- og OL-gull i rundbane ble vunnet på store hjul. Små jenter tok medaljer på store hjul. Stisykler fungerte plutselig med store hjul da bransjen løste koden for hvordan de kunne lage sykler med store hjul, som også var lekne, kvikke og morsomme å sykle på. 
Gary Fisher snakket da om at han hadde fått sin oppreisning. Fortsatt var det områder i terrengsyklingen der de store hjulene ikke hadde innpass. 
Nå seks år etter at 29ere ble allment akseptert som rittsykler, er store hjul i ferd med å ta over i nesten alle terrengsykkelens underkategorier. 
Rittsykler var først ute - der får du nesten ikke tak i sykler med små hjul - i hvert fall ikke i størrelser over medium. For stisykler med kort (110-130 mm) vandring gjelder det samme.