Jeg har aldri vært så veldig begeistra for sekker med hovedrom som bare kan nås via ryggen. Det er noe med å kunne sette fra seg sekken og grave i innholdet fra toppen. Da minsker sjansen for at saker og ting blåser bort, og det er litt greiere å styre med alskens små og store ting. 

Men da jeg sto og knota med rigging av et rappelltau på ei litt trang hylle på Nordmøre, da oppdaga jeg at tilgang fra ryggen slett ikke er så ille.