Researchen vi hadde gjort på forhånd var av anorektisk karakter. Helt klart på grensa til syltynn. Nøye studier av instagramkontoer med geotags rundt om kring i California var mer eller mindre det vi hadde på minnet, litt sånn.. Vi flyr dit, leier en bil, eh:, stikker til et fett sted, eh, sykler, eh, eller, eh, vi drar på overnattingsturer. Litt sånn som de gjør på Instagram. Bare; beina i kors og en pils i hånda og solnedgang over et eller annet naturskjønt og pittoresk område, gjerne nede ved havet eller i ørkenen eller bare rett over Los Angeles. I jetlagrus manøvrer vi en svær Toyota fullasta med sykler, bagasje og drømmer, ut av flyplassen i Oakland utenfor San Francisco. Første stopp: Lake Tahoe. Skikjørerhelters fødested. Men aller først: En diner. Stor tallerken med alt, takk! Maten i USA er bare helt vanvittig bra, synes jeg. Du kan si mye dritt om USA, men å lage mat det kan de. Fett og sukker og salt. Etter tre kvarters fråtsing på diner'n cruiser vi noen timer nordover før vi må pelle oss i seng og våkne midt på natta. Men sånn er livet i USA. Man våkner midt på natta de første dagene. Det er en del av pakka.

Lake Tahoe er en slags tumleplass for rikfolk midt i skogen ikke så langt fra Reno i Nevada og videre innover ingenmannslandet, ut i ørkenen. Det skjer ikke mye før du blir spytta ut i andre enden av ørkenen og tørker støv ut av øynene i mormonerbyen Salt Lake City. Men vi er altså i Lake Tahoe. En svær innsjø hvor rikmenn og rikkvinner bor i hytter langs private strandsoner og kjører vannskuter som om morgendagen aldri skulle komme. Til sammenligning er Lake Tahoe rundt 100 kvadratkilometer større enn vår egen juvel Mjøsa. Som du sikkert vet er alt mye større i USA, også innsjøene. Det skal sies at Tahoesjøen, som den heter på norsk, er Nord-Amerikas største alpine innsjø. Thomas og jeg bruker første kvelden i Tahoe på å skru sammen syklene som har blitt fraktet hit i dertil egnet sykkelbag. I morgen starter vårt første eventyr, vi skal nemlig til Star Lake.

Stiene slynger seg mellom trær og små bekker, til tider er det så bratt at jeg vurderer å hoppe av sykkelen og trille. Vi har reist til California for å sykle og overnatte i skogen. Eller bikepacking som det heter på engelsk. Syklingen gjør vi unna langs den popu-lære Tahoe Rim Trail. Overnattingen skal foregå ved det postkortidylliske Star Lake, 2800 meter over havet. Temperaturen når sitt klimaks når vi ankommer Stjernesjøen. Svetten spruter ut av den splitter nye Sweet-hjelmen som Thomas designa vinteren før. Men det gjør ikke noe, for det er helt forbanna fint her. Vi har pakka syklene med telt og sovepose og liggerunderlag og varme klær og pølser og et par kolde og annet dilldall for å overnatte ute i skævven. Turen hit fikk vi anbefalt på en lokal sykkelsjappe nede i sentrum. Kombinasjonen med å ta seg fram i verden på sykkel, fortrinnsvis i naturen, kanskje i skogen eller til fjells, slik som her i Amerika, er en stadig voksende trend og titusenvis av friluftsmennesker har skaffet seg tursykler med breie dekk og bagasjebrett og små og store bægger overalt på sykkelens hulrom. Nå er det vår tur til å pepre internett med turbilder på hashtaggen #karerfornia.