Uflaks. Å kalle det «uflaks» å brekke ryggen når man tryner på downhillsykkel er kanskje å dra det litt langt. La oss heller si at det er flaks de gangene man ikke brekker ryggen. 

Men en dag tar flaksen slutt. Da kan det hende man brekker ryggen. Det skjedde med Erling en krisp septemberdag i hopplinja på Geilo bikepark. Tilværelsen som seriegründer i New York tok en brå vending i det legen fra luftambulansen klipper opp ryggplata med en rynke i panna. Erling forsvant i kremvispen nedover Hallingdal, mens jeg sto igjen i duskregnet med en knust hjelm og en oppklippet sykkelshorts. Jeg skalv på hånda i det jeg fant frem nummeret til moren hans på telefonen. 

– Vi tror det går bra, klarte jeg å få frem.