Stisykling i Norge Gitt ut av forlaget Fri Flyt AS i 2014. Skrevet av fotograf og journalist Kristoffer H. Kippernes, som jobber med Terrengsykkel. Inneholder 86 stiturer fra Kristiansand til Tromsø. Tilgjengelig for salg på ffshop.no. Jeg sleit. Jeg sleit virkelig. Jeg skjønte ikke poenget med alt dette maset. Kunne jeg ikke bare holdt meg til skogen? Dytte sykkelen, hva i all verden var poenget med detteJeg hadde jo tenkt meg på sykkeltur, ikke dyttetur. Men så kom jeg over kanten.Ikke mentalt, men fysisk altså. Jeg satte foten foran den andre, og så innover platået. Jeg så vidda. Jeg så toppen. Jeg så havet. Og viktigst av alt, skjønte jeg hvorfor turen kom til å bli bra. Les denne: Her er sesongens råeste endurosykler Minnene fra de første gangene jeg tok med sykkelen på fjelltur står fortsatt sterkt i minne hos meg. Som bygutt har jeg vokst opp med sykling i markene rundt byen, fjell sto ikke på lista. Men så tok jeg sertifikatet, og begynte å kjøre rundt. De første turene i Trollheimen ga meg lyst på mer flell. Det var utsikten, det var de bratte passasjene og utfordringene som trigget meg da, og som fortsatt trigger meg i dag.Denne artikkelen er en del av Fri Flyts løsning for abonnenter. Les flere, ekslusive saker her.Gjennom arbeidet med boka «Stisykling i Norge» fikk jeg boltre meg i norske fjell, og her har jeg samlet noen av mine favoritter.Dette er turer som har den fellesnevneren at de alle går over eller til en topp, og byr på mye fin sykling. Noen er bratte, noen slake, andre er supertekniske, mens andre kan du fint gjøre om du er helt fersk. Uansett, kom deg ut og opp med sykkelen. Fjellet venter. PS: Turene er ikke skrevet i en rangert rekkefølge.(Artikkelen fortsetter under bildet) SYKLING: Nordfjord er et av stedene som byr på god sykling. Her under tregrensa. Foto: Kristoffer H. Kippernes1. Hallingdal - DynaFlytsti til fjells  Dyna Vanskelighetsgrad: 4 - middels krevende. Lengde: Ca. 16 kilometer. Høydeforskjell: Ca. 400 meter. Startpunkt: Parkeringsplass ved Skålsrudvatnet. Området: Mens Hemsedal og Geilo er de store trekkplastrene i Hallingdal om vinteren, er det andre steder som peker seg mer ut for stisyklistene. I Nesbyen har lokale entusiaster, lang tid utbedret stier, slik at åssidene over bygda har noe av den beste tilrettelagte stisyklingen i landet. På Ål finner du lange turer i høyfjellet, men også håndbygde stier ned mot bygda. Rundt Gol foregår syklingen på turstier, her finner du mye naturlig smalsti med fin flyt. Mange kjører riksvei 7 gjennom Hallingdal uten å vite hvilke stiperler som befinner seg i dalen. Er du selv på gjennomreise, bør du absolutt vurdere en pause i kjøringen. Flere av de beste stiene slutter ved Riksvei 7. Og om du trodde Hallingdal bare handlet om bratte shuttle-stier? Tro om igjen. Kommer du deg over tregrensa og inn på fjellet er det et eldorado av turstier, som denne turen til Dyna. Har du lest denne? Nesbyen får 300.000 til stibygging Hvor går turen: Turen går fra hytteområdene inne ved Skålsrudvatnet. For å komme hit, følger du FV214 fra Nesbyen sentrum vestover. Følg bilveien ca. 13 kilometer til du kommer til et Y-kryss. Her er det skiltet mot Myking hytteområde. Følg veien til høyre. Husk penger til bomvei. Følg veien mot Myking ca. tre kilometer, og ta av mot Skålsrudvatnet. Følg veien langs Skålsrudtvatnet. Nesten ved enden av veien finner du en parkeringsplass ved bom. Sykle ca. 1,5 kilometer tilbake på grusveien du kjørte inn og ta opp til venstre 180 grader på grusvei. Følg grusveien gjennom hyttefeltet og innover mot Nedre Belgevatnet.Ved enden av grusveien langs Nedre Belgevatnet kommer du til noen hytter. Her skal du ta til venstre inn på sti opp mot vannet Øvre Fiskebutten. En del ulendt terreng og mye kratt oppover hit. Ved Øvre Fiskebutten tar du til høyre og følger stien oppover ei slak fjellside. Følg stien rundt en liten topp, og vestover inn mot Dyna, som er turens toppunkt. Her har du god utsikt over hele Hallingdal på finværsdager. Les også denne: Mange vil bli stibygger på heltid Fra Dyna sykler du samme vei som du kom opp, ned til Øvre Fiskebutten igjen. Fin og småkupert utforkjøring.Ved Øvre Fiskebutten skal du nå holde til høyre mot Hjartetjern. Fra Hjartetjern får du ere ne utforpartier, og småkupert sti som du følger tilbake til der du parkerte bilen. (Artikkelen fortsetter under bildet) DYNA: Ove Grøndal venter i lyngen på Frank Jonny Brenno og Morten Nilsen på vei ned fra Dyna i Hallingdal. Foto: Kristoffer H. Kippernes2. Bodø - FramsiaFlyvende start Framsia Vanskelighetsgrad: 3-4 - middels krevende. Lengde: Ca. 6 kilometer. Høydeforskjell: Ca. 300 meter. Startpunkt: «Maskinisten». Området: Fly til Bodø, montér sykkelen på parkeringsplassen på flyplassen, og tråkk til stien. Ved første øyekast ser kanskje Bodømarka litt tam ut fra flyvinduet, men et intrikat nettverk av stier som alle ligger i sykkelavstand fra sentrum gjør at Bodøværingene har en av landets mest kortreiste sykkelturer. Rett øst for byen finner du stisykling som tåler sammenligning med det meste. Framsia er en tur som nås lett via grusveien, og gir deg fin utforkjøring helt ned til Bodø City igjen.Terrenget er nybegynnervennlig, med enkle klatringer og transportetapper på grus, og relativt enkle stier. Du har storslagen utsikt overalt, spesielt over tregrensa, mot havet og Landegode i nord og Børvasstindene mot sør. På klare dager ser du også Lofotveggen mot nord. Les også denne: Leivsson suveren Hvor går turen: Man kan nå toppen av Framsia (Keiservarden) på flere måter, men det enkleste er å følge grusveien fra Maskinisten helt til toppen. På vestsiden av fjellet mot byen går stien som var løypen under NM i utforsykling 2012. Øvre halvdel er veldig steinete. Store deler av stien går på svaberg, så det kan være lett å miste oversikt over hvilket spor man skal følge. Utenfor hovedsporet finnes utallige muligheter for cruxing og lek. Ikke la deg lokke av et par fine gresstier mot høyre, da de stort sett ender opp i krattskog. Sjekk denne: Sykkelfest i Bodø Noen crux og tekniske passasjer, men stort sett terreng med fin flyt. De store åpne svabergpartiene går etterhvert over til sti på sandbunn. Når det mest tekniske partiet er unnagjort, kommer du ut på grusveien ved Svartvatnet. Fortsett på grusen forbi Svartvatnet og Nedre Vollvatnet, før du tar inn på sti igjen. Følg stien helt til bunnen nedenfor Ramnfloget, som er et karakteristisk landemerke og utsiktspunkt. Hoppet over bekken i NM-løypa er høyst valgfritt, her lønner det seg å ha syklet en del utfor før man prøver.Trebroen til venstre er det trygge alternativet. Stien slutter ved boligfeltet nedenfor Ramnfloget. (Artikkelen fortsetter under bildet) FRAMPÅ: Andreas Klette tester grepet på svabergene høyt over havet ved Bodø. Foto: Kristoffer H. Kippernes3. Bergen - ToroBratt sti i trollsk landskap Toro Vanskelighetsgrad: 5 – veldig krevende. Lengde: Ca. 11 kilometer. Høydeforskjell: Ca. 600 meter. Startpunkt: Parkeringsplass i Samdalen/Hausdal. Området: Vestlandets hovedstad har ingen bymark, men derimot sju byfjell. Da sier det seg selv at stisyklingen foregår i bratt og steinete terreng med utsikt. Det finnes rikelig med turstier overalt rundt Bergen. Stisyklistens utfordring er å finne stier der du kan få sammenhengende flyt og underlag som tåler de rause nedbørsmengdene byen er kjent for.Hvor går turen: Denne spektakulære og utfordrende turen ligger omtrent en halv times kjøring fra Bergen sentrum. Vær obs på at i perioder med mye regn, øker vanskelighetsgraden betraktelig. Gjør du turen i det sedvanlige regnværet i Bergen, får steiner og røtter en ny, sleip dimensjon. Les denne forumtråden: DH/FREERIDE Sykklister Rundt Bergen Følg E39 sørover fra Bergen og ta av til Hausdal. Etter noen kilometer kommer du til et Y-kryss, hold til høyre mot Hausdalen. Parkér bilen ved bommen ved Samdalselva. Følg grusveien innover dalen. Ved første veikryss ta til venstre opp en anleggsvei. Denne snur 180 grader, følg svingen og fortsett oppover. Vegen stiger forholdsvis mye og underlaget kan være trøblete, så beregn noe dytting. Vegen slutter på en åsrygg hvor du får litt utsikt. Her går stien opp til høyre. Her er det ganske bratt, og du kan greit spare litt krefter til utforkjøringen ved å dytte oppover.Når du kommer over tregrensa skal du følge stien oppover åsryggen, hele veien til toppen. Ned igjen skal du samme vei. Det er mer bratt sykling enn flyt, så gode bremser kommer godt med. Les også denne: Stier i Bergen Over tregrensa er det steinete og teknisk, under tregrensa får man litt mer flyt. Når du kommer ned til anleggsveien ved masta igjen skal du ta til høyre ned på sti, i stedet for veien ned. Her blir det tidvis enda brattere og mer teknisk igjen, og du kommer ut på Hausdalsvegen. Følg veien tilbake til bilen. (Artikkelen fortsetter under bildet) UTFORBYEN: Rundt Bergen finnes flere muligheter for bratt stisykling. Toro er en av de mest populære, og en av utforveteranen Espen Johnsens(bildet) favoritter. Foto: Kristoffer H. Kippernes 4. Narvik – Reinnesfjellet/Trollsjøen Svabergsnirvana Reinnesfjellet/Trollsjøen Vanskelighetsgrad: 5 – krevende; OBS: Har noen ekstremt bratte partier på svaberg som må unngås ved glatt føre og mye regn. Bør KUN kjøres i perioder uten nedbør. Lengde: Ca. 20 kilometer. Høydeforskjell: Ca. 680 meter. Startpunkt: Parkeringsplass ved anleggsvei innerst i Skjomdalen. Området: Mens skisenteret i Narvik ligger rett over byen, må du følge Rallarvegen østover for å finne mye av den beste syklingen. Riksgränsen ligger bare 45 minutters kjøring fra byen og sykkelrutene øst for grensa hører med når narvikingene skal vise fram sine perler. Syklingen foregår på snaufjellet, og det er lange, episke utforkjøringer som gjelder. På norsk side av grensa er svabergsyklingen i Skjomen en opplevelse helt utenom det vanlige. Her snakker vi ikke lengre om stisykling, men om fri terrengsykling på svaberg, der du kan legge sporet hvor du vil i et gedigent lekeland. Les også denne: Bynære opplevelser i Narvik Hvor går turen: Dette er like mye en naturopplevelse som en sykkeltur. Svaene inne i Skjomdalen har tatt pusten fra mange, og dette er definitivt et sted du bør oppsøke hvis du vil oppleve noe utenom det vanlige. Turen kan shuttles med bil for å spare krefter. Kjør E6 sørover fra Narvik mot Skjomen. Ta av til venstre rett før Skjombrua og følg FV761 innover Skjomdalen.Området rundt Narvik Golfklubb kan være et fint sted å sette igjen bilen om man har intensjon om å shuttle. Fortsett innover FV761/ Skjomdalveien. I enden av dalen gjør veien en skarp høyresving, og du begynner stigningen opp fjellsiden. Veien traverserer bratt oppover. På toppen av bakken får du en parkeringsplass.Her parkerer du bilen og setter kursen innover svaene mot Reinnesfjellet. Herfra og inn er det stort sett bare svaberg, så noen ytterligere beskrivelse av turen er ikke nødvendig. Turen blir til mens du sykler. De siste kilometerne mot toppen av Reinnesfjellet er det greit å holde til høyre, da det på ett punkt går en blindvei ut på et høyt svaberg. Fra Reinnesfjellet begynner en utforkjøring av de sjeldne. Denne anbefales kun for ryttere med erfaring fra bratt sykling, og god sykkel-beherskelse. Les også denne: Ny løype i Narvik Gjør nøye vurderinger av forhold og egne ferdigheter før du setter utfor. Det bratteste partiet varer et par hundre meter før det flater ut mot spissen av Reinneset.Her kobler du deg inn på en sti som leder helt ned til veien. Når du kommer ut på veien, ta til høyre mot Skjomdalen og bilen. (Artikkelen fortsetter under bildet) STEIN SÅ LANGT ØYET KAN SE: Sture Pettersen kan leke rundt på svabergene i Skjomen i timesvis, om han skulle ønske det. Foto: Kristoffer H. Kippernes5. Tromsø - BønntuvaSveve over byen Bønntua Vanskelighetsgrad: 4- middels krevende. Lengde: Ca. 23,5 kilometer. Høydeforskjell: Ca. 1000 meter. Startpunkt: Parkeringsplass ved Fjellheisen. Området: Tromsø har alltid hatt ivrige entusiaster som plukker opp de siste trendene innen aktiviteter i naturen, og mange stier har vært syklet helt siden 80-tallet. De siste årene har det vært en markant økning i interessen og miljøet har laget sine egne arrangementer og møtepunkter. Tromsø har en kort sesong, men den kan gjøres desto mer intens med muligheter for toppturer i midnattssol.Bønntuva er et steinkast unna Tromsø sentrum, og utsikten er storslagen. Her får du ikke de dype mørke skogene som østlandet byr på, men nakent fjellandskap med spisse topper, og bratte fjellsider ned mot havet. Bønntuva en sen sommerkveld kan ta pusten fra de fleste. Les også: Tromsø får ny fjellheis Hvor går turen: Bønntuva, som er denne turens høyeste punkt, kan nås fra ere sider. Om du er ute etter en rask kveldstur, og har med deg lommeboka, kan du ta fjellheisen opp for så å sykle ned igjen, eller for å vinne 400 høydemeter uten å bli svett før du sykler videre innover fjellet. Vil du gjøre jobben selv, men har liten tid, går det relativt raskt å starte ved Fjellheisen og trille opp Aksla, stien som går i skogen over Fjellheisen.Sett nesen oppover og til venstre fra bunnstasjonen, så kommer du etter hvert inn på den i starten brede stien, som vil lede deg til toppstasjonen. Derfra tar du turen til Fløya, den første toppen over du ser, og videre over til Bønntuva, for så å nyte utforkjøringen ned i Djupdalen. Har du god tid og vil virkelig ha en best mulig tur, har du to muligheter. Vi valgte å sykle helt inn i Tromsdalen, først på asfalten, så grusveien som til slutt blir til et studie i erosjon, så opp hårnålssvingene mot Pikevatnet i Djupdalen. Her føles det som om du er vesentlig lenger av gårde fra sivilisasjonen enn kilometrene du har unnagjort.Følg den gamle gruveveien til du får en voksen myr på høyresiden, denne skal du krysse over til stien som du kan skimte i fjellsiden. Herfra gir veien seg videre selv, og idet du bikker over toppen på Bønntuva får du en utsikt som kan slå en mann i bakken. Kvaløya, Malangsfjellene, Ringvassøya, Hamperokken, Tromsdalstind, alle tar seg så bra ut som de bare kan sett herfra. Herfra er det bare å legge kursen mot Fløya, den avrundede toppen mot nord. Det går i begynnelsen på tilsynelatende rotete steinbunn, men etter hvert kan det tydes en sti. Les denne: Tromsøpuls Denne blir kort etterpå til en flytsti, og det er bare å sette fart mot Fløya. Fra Fløya er det en kronglete sti med mye stein, moro for de med smak for tekniske utfordringer, grusom for de som ikke verdsetter den slags. Dette partiet er uansett fort unnagjort, og du kan nyte flytstien ned til toppstasjonen, hvor en iskrem eller ka e kan høve seg, gjerne i midnattsol. Herfra er det en super flytsti ned til bunnstasjonen, du følger kanten sydover, parallelt med E8, til du ser stien slynge seg nedover fjellsiden. Ta deg i hu, for her er det mye fotgjengere om du er her på kveldstid eller i helgene. Etter hvert får du valgmuligheter, alle byr på morsomme stier, men om du vil tilbake til bunnstasjonen, velger du høyre hver gang. I midtpartiet, når du kommer til skogen, bratner det til , men det blir tidsnok slakt nok til at du kan cruise til bunnen. Sjekk denne: – Ventet lenge på denne muligheten Siktlinjene i skogen er dog ikke alltid like gode, så vær varsom. Til slutt er det bare å finne en passende avslutning, enten det er et vannhull i sentrum eller pizzasjappa mot Ishavskatedralen. Denne turen kan også reverseres, altså gå opp fra bunnstasjonen og sørover, du vil da vinne utforkjøringen ned i Djupdalen, som kanskje er den beste på fjellet, om ikke den mest fotogene. I så fall kan du også sykle inn i Tromsdalen som beskrevet, men ta opp til høyre idet du ser det eroderte partiet av veien, opp en strømgate som går til Fjellheisen. Herfra er det bare å følge sporene fra turen vår, bare i motsatt retning.  FJELLHAVSBYEN: Tomas Løkken tar fatt på utforkjøringen ned mot Tromsø fra Bønntua en sen sommerkveld. Foto: Kristoffer H. Kippernes