19. august faller parametrene så godt sammen som det lar seg gjøre på en sommerdag. Vår australske venn Joel Stevenson mener det vil være en god dag å teste ut hans hemmelige surfspot. Det blir nok ikke veldig stort, men sol, varmt og vindstille og forhåpentligvis surfbart ser det ut til å kunne bli. Mer kan han ikke love. Etter å ha kranglet om retten til alt for få bølger på Saltstein var det fler som var interessert i å være med å prøve lykken, så da blir det en gjeng med på det som skulle vise seg å bli en utfordring av de store. (Sjekk filmen over) 

SKJØNTE GREIA: Wes Schaftenaar knakk koden på den svært utfordrende bølgen som bryter over lårdypt grunnfjell. Bilde: Christian Nerdrum

JØRGEN MICHAELSEN

Jørgen Michaelsen har drevet aktivt med surf og windsurfing i bølgende på Jæren siden tidenes morgen. Som daglig leder av Surfsentrum i Stavanger har han kommersielle interesser av å se sporten vokse. Det har han også fått høre av kritiske røster oppgjennom årene. 

Hvordan mener du en secret spot skal behandles? 

– Det er du selv som bestemmer om du vil fortelle noen andre om dette stedet. 

Ellers må spotten behandles som alle andre bølger, med respekt for hverandre, respekt for de som har surfet der en stund allerede. 

Har noen rett til å avsløre en secret spot? 

– Det er opp til han, eller de som finner bølgen å avgjøre. Klarer de å holde det for seg selv, trenger ingen andre å få vite om det. Forteller han om stedet til en person sprer det seg som regel, sakte men sikkert rundt I miljøet. 

Kjenner du noen secret spots?

– Det finnes en øy utenfor byen jeg kommer fra, som har bra bølger. Jeg og en kompis oppdaget potesialet til dette stedet en gang I 1984 da vi windsurfet her. Det finnes vel kun noen få personer som kjenner til at man kan surfe her.

I tillegg til det finnes selvsagt endel spots som faller utenfor de offisielle spot kartene, og allmenheten generelt.

Hvor ofte surfer du secrets sammenliknet med de kjente spottene? 

– Ikke veldig ofte, ofte ligger disse bølgene en god kjøretur unna, og da blir det ofte enklest å velge noe kjent og kjært.

Hvordan er kulturen rundt hemmelighold av bølger i Norge, synes du? 

– Jeg kjenner til noen tilfeller hvor surfere har fått tyn fordi den personen har tatt med seg et helt kobbel av «turister» eller i andre tilfeller hatt med seg proffsurfere til «secret spots».

ANONYM SURFER

Det finnes svært mange surfere i Norge helt uten eksponeringsbehov. Den lave profilen gjør også at det finnes mange gode surfspotter langs norskekysten som har vært kjent innen visse miljøer i lenger tid. Nettopp derfor ønsker vedkommende også å holde seg anonym. 

Hvor lenge kan en surfspot være hemmelig? 

– Beliggenhet ganger tilfeldige forbipasserende delt på antall surfere i området eller befolkningen generellt. Utover det er det vel kun menneskelige begrensninger og hvorvidt de klarer å frastå fra å skryte som avgjør levetiden.

Hvordan blir den eventuelt avslørt?

– Av skryt og selvhevdelse.

Er det noen positive konsekvenser ved at en secret spot ikke lenger er hemmelig? På hvilken måte?

– Det er selvfølgelig postitivt at Ola Dunk kommer seg opp av pottisposen osv., men gi mannen et par langrennski og la oss være i fred. Avsløringer kan på kort sikt selvfølgelig gjøre det enklere og mer tilgjengelig for folk flest som ikke gidder finne ut av det selv. Men på sikt får man mange i vannet som tar plass på små dager det er få bølger, og som ikke kommer til å være der når man virkelig trenger en surfekompis, så nei. På sikt finnes det ingen positive konsekvenser. 

Har noen rett til å avsløre en secret spot? 

– Vedkommende som fant spotten, som kartla den når den fungerer, på hvilke forhold etc. og surfer den regelmessig, innehar retten til å avgjøre hvem som kan innlemmes. Har man surfet en spot for 20 år siden men kanskje ikke har oversikt over spoten og dens potensiale og dagens miljø på spoten bør man finne seg for god å markedsføre den av respekt til de som holder til der i dag. 

Kjenner du noen secret spots?

– Nei

Hvor ofte surfer du hemmelige steder sammenliknet med de kjente spottene?

– Aldri.

Vårt langstrakte land har verdens lengste kystlinje med sine 25 148 kilometer, og da henger det ikke på greip at de færreste surfere i Norge knapt klarer å telle flere spotter enn vi har fingre på hendene. Det er klart vi har hemmeligheter.  

Hemmelighold av bølger er en kultur som har utviklet seg i takt med presset som oppstår når surfsporten vokser. På de kjente plassene blir det stadig trangere om plassen, selv i Norge. Surfing er i skuddet som aldri før. Det er ikke få som kjemper om bølgene på Østlandets eneste offisielle surfspot, Saltstein. Surferne på Jæren har også sine overbelastede dager. Da kan det være greit å ha et par alternative fluktruter for å komme seg unna massene - en hemmelig spot som bare du og noen få invidde kjenner til. 

Med dagens teknologi har det blitt en kontorjobb å finne potensielle bryt langs kysten ved hjelp av satelittbilder gjort tilgjengelig av blant annet Google. De siste årene har tusenvis av nye bølger blitt oppdaget på denne måten på verdensbasis, og mange nye i Norge. Men fordi bølgene vanligvis ikke bryter akkurat den dagen bildet blir tatt, krever jakten fortsatt en god del meteorologisk innsikt. Dessuten handler det, som alltid, om å være der når det skjer. Hvor lenge en spot kan holdes hemmelig avhenger av først og fremst av at personen som finner den nye bølgen holder informasjonen for seg selv.

ENSOM LYKKE: Norges enorme kyststripe gjør at mange surfere også synes det kan bli for ensomt i havet. Er det da på tide å fortelle flere venner og eventuelt resten verden om din lille perle? Bilde: Christian Nerdrum

 

– Kanskje går det an å betro seg til en annen god kompis som igjen klarer å låse munnen og kaste nøkkelen. Men vanligvis sprer det seg innenfor kameratgjenger som senere oppstår det gjerne et rykte om at noen har funnet en ny fet bølge på dette nye stedet, så tar det et par år før de aller ivrigste surferne hvor denne bølgen er, mener jærensurfer Jørgen Michaelsen fra Surfsentrum i Stavanger. 

I forbindelse med en spotguide noen år tilbake informerte Jørgen om flere relativt ukjente plasser, deriblant området Hustadvika. Dette falt moldesurferne tungt for hjertet, og det kom et par sinte telefoner i den anledning. 

– Han som ringte fikk igjen med samme mynt. Hemmelige bølger skal behandler med respekt, men Hustadvika er ikke hemmelig lenger. Med flere spotter blir det flere bølger å fordele surferne på. Det er ingen som har lyst til å surfe et break med 20-30 andre, fortsetter Michaelsen.

UKJENT: For noen år tilbake lagde Fri Flyt en reportasje med Thomas G. Olsen og Frithjof Opsal som surfet en ukjent plass i Østfold. Energien i denne bølgen ble en snakkis langt utenfor Norges grenser, men hvor den ligger er fortsatt en hemmelighet. Bilde: Christian Nerdrum

 

En østlandssurfer Fri Flyt har snakket med er ikke enig med Michaelsen. 

– Jeg ser ingen grunn til å markedsføre surfspots. Jeg har forståelse for at det er en kommersiell bransje rundt som mener de har noe å vinne på en økt rekruttering og salg av en livsstil. Men det er marginal økonomisk vinning det er snakk om. Det ligger nedarvet i kulturen at bransje og media repekterer secret spots. Derfor har jeg ikke noe til overs for de som ønsker å markedsføre de få spotsene vi har. Kanskje spesielt her på Østlandet. For de som kun ønsker å surfe er det bare et spørsmål om hvor ivrige de er. Er de ivrige nok, så finner de frem selv, sier surferen som ønsker å fremstå som anonym i denne saken. 

Å holde tett er ikke alltid lett. Det ligger i vår natur å fortelle om lidenskapelige øyeblikk. Vi lever i en medieverden der alt skal dokumenteres. Med et tastetrykk er nettverket informert. Det var nettopp det som skjedde da Fri Flyt sin nettredaktør Tore Meirik måtte forklare seg i et brev til en gruppe surfere i harnisk. Han ble anklaget for å ha brutt surfernes kodeks i forbindelse med en nyoppdaget bølge på Østlandet. 

«Du må ikke gi min gode kollega Christian skylden for at friflyt.no skrev hvor bølgen befinner seg. Artikkelen ble laget og publisert av meg, og jeg vil gjerne forklare deg hvorfor:

Bølgen har vært kjent, og brukt, blant elvepadlere siden tidlig på 90-tallet. I padlemiljøet finnes det svært liten grad av kultur for å holde godsakene hemmelige, elvepadlerne foretrekker heller å dele. Jeg er både journalist og elvepadler og har ingen betenkeligheter med å avsløre hvor spottene rundt omkring befinner seg, til glede for andre utøvere. Dermed kan dere neppe hevde at jeg har utnyttet dere. Første gang jeg hørte om denne bølgen var rundt år 2000. Jeg kan for øvrig legge til at Christian ikke ønsket at jeg skulle avsløre hvor bølgen befinner seg, men det gjorde jeg altså likevel, så alt er 100 prosent min skyld og mitt ansvar, og selvsagt noe jeg står for. Rent personlig syns jeg det er merkelig at surferne ønsker å holde denne bølgen hemmelig, særlig siden surferne må sies å være på bortebane på denne plassen. Kanskje bør det vurderes å ta skikken der man kommer».

Surferne aksepterte svaret, men begge parter fikk seg en liten lærepenge i kulturkollisjonen. (Film fra bølgen nederst i saken)

NY LEKEPLASS: Australske Phil Pope utfolder seg på en bølge som har vært ukjent for surfere i alle år. Bilde: Christian Nerdrum 

 

Surfveteran Jan Erik Jensen innlemmer bare noen få utvalgte i den innerste sirkelen. 

– For at hemmelighetene ikke skal lekke ut må det være noen du stoler 100 prosent på. Hvis noen skulle ha lyst til å dele denne informasjonen med deg, så er det helt fantastisk. Dette er jo ofte spotter som aldri ville blitt oppdaget av verken deg eller meg, derfor er det den som tar deg hit som setter reglene for spotten. 

HOLDER TETT: Lokalsurfer Jonas Paulsen holder tett om hemmelighetene i Larviksområdet, men er han streng nok på Saltstein? Etiketten på den populære surfspotten er nærmest ikke eksisterende på store innrykksdager. Bilde: Christian Nerdrum 

Så hvorfor er fortsatt så mange spotter uoffisielle? Fordi surfere generelt vil ligge i vannet med så få som mulig. Vi ønsker å dele med våre venner, men ingen liker å konkurrere med 30 andre. 

– Norge er langt og stort med relativt få surfere per bølge, og jeg oppfatter nordmenn som relativt åpne når det gjelder deling av bølger. De fleste synes det er artigere å kunne dele opplevelsene med i stedet for å stresse med å holde spottene hemmelige. Spesielt på vestkysten hvor folk bor spredt. Vinteren er lang og kald. Det begrenser seg hvor mange som faktisk driver med dette året rundt. Derfor er det lett å bli ensom i havet, sier australske Seamus Fox, som flyttet til Norge for noen år siden. Nå driver han selskapet Fox Distributions og surfshop.no, som blant annet driver kommersiell virksomhet mot surflivstilen. Men han mener også at det trengs en justering.

– For å være helt ærlig, så har vi faktisk kommet så langt enkelte plasser her i Norge at noe må skje. Det går utover sikkerheten når strukturen blant folk i vannet nærmest ikke er tilstedeværende. I tradisjonelle surfekulturer eksisterer det et naturlig hiarki og en generell forståelse for surfetikette som ofte oppstår ved hjelp av irettesetting, sier Fox.  

STADIG MER FOLK: På kalde vinterdager er det lite folk på Saltstein, men når solen skinner og bølgene ruller, vil selv Seamus Fox få konkurranse. Bilde: Nils-Erik Bjørholt

Om noen har rett til å avsløre en hemmelig spot er et følsomt tema, men når alt kommer til alt så lever vi i en verden der ingen har mer rett til havet enn andre. Samtidig skal en huske at noen faktisk har brukt tid og energi på å finne ut hva slags forhold denne spotten funker på, og ofret helsa på å padle ut på en bølge de ikke kjenner. Tenk på det før du blåser nyheter over hele facebook. Men det er en hårfin linje mellom å være en stum secret-spot-surfer og en overbeskyttende lokal, fortsetter australieneren. 

MYE Å TA AV: Det finnes en drøss av ukjente bølger der ute. Også på Østlandet. Om du oppdager en ny spot, er det du som er sjefen. Men hvis du skulle finne denne plassen, har det vært noen her før deg. Bilde: Thomas Wessel

Kodeksen er altså enkel, men for mange svært vanskelig å følge. Det handler om respekt for de som fant stedet først. Gode bølger er en knapp ressurs. Blir du introdusert for en spot så må du også følge uskrevne regler som gjelder på stedet. 

– Du snakker ikke om den, du nevner den ikke og du tar ikke med venner som ikke er inviet av de som fant spoten. Punktum. Andre regler som burde være enkle er ingen bilder ut av gruppen, og ikke noe media, hvertfall ikke facebook. Respekter og vær takknemlig ovenfor de som tok deg dit. Uten de hadde du ikke fått disse bra dagene du kanskje lever for. Den som ikke holder den kodeksen blir fort frosset ut og får ikke innsyn i andre spots, sier den anonyme surferen. 

Se film fra bølgen som skapte diskusjoner mellom padlemiljøet og surferne for noen år siden