Saken er republisert.
Legger man inn en en solid trekjerne med lange fiber, vil det gi deg en opplevelse av et levende brett. Et enkelt og billig brett fullt av skum vil gi en dårligere opplevelse, uten særlig respons og liv.
Forskjellen på gode og dårlige brett ligger dessuten i utformingen. Et godt valg av brett handler følgelig like mye om å finne rett form til deg og ditt bruk: skal du ha twintip eller et retningsbestemt brett.
Mye av innovasjonen i snowboardindustrien har naturligvis også skjedd innen materialbruk, sammensetninger og oppbygging.
– En rask «sintret såle» er også eneste veien å gå, en ekstrudert «plastbøtte-såle» vil få en bra konstruksjon til å føles treig og lite leken, sier Trond-Eirik Husvæg som har solgt snowboardutstyr til tusenvis av nordmenn over flere tiår. «Tronna», som de fleste kaller ham, står bak det norske snowboardmerket Vimana, som ikke er et uvanlig brett å se rundt i norske bakker og berg.
Et retningsbestemt brett er svaret og valget. Det gir deg mer flyt og gjør det enklere å linke svinger. Om du i tillegg har en litt smalere tail enn fremdel, så vil brettet slippe snøen bak lettere.
Videre kommer det litt an på ferdigheter. Et stivere, mer responsivt brett er fett om du er god til å kjøre, men vil gi en uerfaren brettkjører ubehagelige overraskelser.
I lang tid sverget mange til twintip-brett, men nå er det en sterk trend mot retningsbestemte «directional-brett» for denne forbrukeren også. Gjerne brett som som har moderert innsvingen bakover på brettet, men akkurat nok til å få et mer balansert brett.
– Twintip-brett er greia om du vil ha nøyaktig lik opplevelse begge veier, men da bør også «stancen» din være relativt lik begge veier, mener Tronna som legger til at et eventuelt setback på et twintip-brett vil plassere deg feil i forhold til innsving.
Twintip om du lander og/eller kjører mye begge veier. Directional om du stort sett vil cruice og ser etter en smoothere opplevelse.
– Et mykt brett vil være mer lettkjørt og tilgivende, slik at du slipper hekting og skorpioner. Et stivere brett vil være mer aggressivt og kreve mer kraft og fokus av kjøreren.
Er du nybegynner bør du kjøpe et medium mykt camber-brett bygget med skikkelige materialer og ikke minst såle, sier Tronna.
Et mykt brett med rocker er lettere når du lærer de første svingene, men du gjør deg en bjørnetjeneste mot å utvikle deg videre.
Når du blir mer erfaren er det mye mer smak og behag, etter hvilket terreng og kjørestil du er ute etter.
– For vår del bygger vi de mest lettkjørte brett-modellene med samme premium materialer som våre avanserte modeller. Forskjellen er dermed formål, fleks og hvilket nivå det er på kjøreren, fortsetter han.
– Fish-brett er for hvem som helst. De er superartige, nesten uansett nivå.
Vi har teamkjørere som ripper disse nesten like mye i park som pudder. Det som er fett med disse er at det ofte brukes en lenger radius på innsving med en kortere tail. Det vil gi brettet gode carving-egenskaper som gjør at du kan pushe svingen din hardere, kanskje klarer du endelig full sirkel!
I pudder har du et helt annet løft enn en vanlig utforming. En bred nose vil løfte deg opp mens en kort smalere tail vil synke ned, dette sammen gjør at brettet løfter seg enklere opp til toppen, sier Tronna.
Splitboard-teknologien begynner å komme seg bra nå. Splitboard er til de som vil ha hele opplevelsen av å bestige et fjell for så å kjøre ned urørte linjer. Det er litt andre hensyn og mer utstyr å forholde seg til når det kommer til valg av splitboard.
Vanlig brett med truger er også et godt alternativ.
De som vet de skal på tur også vet om de skal ha splitboard eller ikke, så skal du bare gå en gang i blant, så er kanskje et vanlig brett bedre for de aller fleste. Og mye billigere.
En tommelfingerregel på hvordan du finner rett lengde på snowboard har alltid vært omtrentlig opp til haken, men det er veldig individuelt. Tronna velger brett som går til brystet i pudder, om det har nok bæreflate – og et lenger som allround-brett.
Det kommer likevel helt an på brettet. Len deg på gode råd angående det brettet du er på jakt etter.
Mykt brett = Lettkjørt, lekent og tilgivende.
Stivt brett = Mer responsivt, tåler høyere fart og er mindre tilgivende.
En flink snowboarder kan gjerne ha en mykt brett til å kjøre rails og park. Det samme brettet vil sannsynligvis være lettkjørt for en nybegynner.
Det finnes brett som er fulle av carbon og kevlar, men som likevel er mykt og lekent med masse respons og pop.
Stivere fleks er bra om du vil dra på litt og har de grunnleggende ferdighetene er på plass.
– Det gjelder å finne et brett som passer din egen støvel-størrelse. Du vil ikke at tærne eller helene skal for mye utenfor kantene på brettet. Da vil du miste kantskjæret i skarpe svinger.
Du vil heller ikke ha for brett, da vil du få en treg kant-til-kant-opplevelse.
En grei tommelregel her er at du bør kunne løfte brettet 45 grader på parketten hjemme uten at støvlene tar i gulvet, tipser Tronna.
Damer har stort sett kortere føtter og er gjerne lettere enn herrer. Et damebrett er typisk litt smalere og hakket mykere i fleks.
Mitt råd er å finne et brett som passer dine føtter, kjøreferdigheter og kjørestil. Ikke bry deg så mye om det er dame eller herre brett.
Ofte er forskjellen bare farger og layout, sier Tronna.
Skal du kjøpe brukt, så les gjerne tester. En god pekepinn er å se hvem du kjøper av. Har han eller hun omtrent samme erfaring, og er vedkommende tilsvarende størrelse som deg?
Et skikkelig brett varer i mange år, om det er tatt godt vare på. Be om detaljbilder av utstyret før du kjøper og få bekreftet tilstanden, slik at du ikke blir overrasket når du får utstyret i posten.
– Støvler er noe av det mest utfordrende å produsere. En perfekt støvel for en person kan være et helvete for en annen.
Det finnes utallige forskjellige støvler der ute, med utallige snøre-systemer og fleks.
Støvler vil «make or brake» en god dag I bakken. Ikke bry deg for mye om merker. Finn den som passer akkurat din fot best, sier Tronna.
Hvilke egenskaper ønsker du?
Vil du kjøre fort og legge skjær, så er kanskje en stivere støvel er løsningen. Vil du tweake ut en skikkelig method, kanskje en god, men litt mykere støvel er løsningen.
Det viktigste av alt er alltid passform på din fot.
Sitter helen din skikkelig fast? Du vil ikke ha løft i helkoppen, da vil presisjonen i svingene bli dårlig.
– En god støvel, enten den er myk eller stiv, skal flekse stabilt og ikke «knekke». Den skal tviholde på helen din slik at du ikke får helløft. Støvler er sjeldent helt perfekte fra første tur, men om det er tydelige presspunkter eller om grunnformen på støvelen ikke passer foten din, så er det feil støvel for deg, tipser Tronna.
Ikke kjøp for store støvler og planlegg raggsokker i. Støvlene skal sitte som støpt. De fleste boots er varme nok, så du trenger ikke raggsokker i. Gode strømper gjør også støvlene din bedre å bruke. Det er en hårfin grense her på for trang og for løs. Bruk tid og test forskjellige.
Kjøper du en kvalitets-støvel kan den gjerne vare noen sesonger.
– Personlig tar alltid trange boots med medium fleks og går noen kilometer med de før jeg tar de med på fjellet. Ser ut som en idiot, så anbefaler å gjøre dette i kveldsmørket, sier Tronna.
En freestyle-støvel har mykere fleks enn en freeride-støvel. Men som alt annet vil det være individuelt hva du foretrekker.
Skal det brukes til splitboard, trenger du en stivere støvel En myk støvel vil bli ødelagt raskere i traverseringer etc.
– Ja, her er forskjellen mye større enn på brett og bindinger. Ergonomien og oppbygningen bør være spesifikk til damer. Spesielt fordi leggmuskulaturen som regel er litt kortere, oppklarer Tronna.
Utviklingen av snowboardbindinger er spennende med velfungerende step-in bindinger der du slipper å jekke sammen, til spennende materialvalg i oppbygningen.
– En god snowboardbinding skal ikke påvirke brettets naturlige fleks. Den skal flyte med brettet, ser Tronna.
Bindingen er linken mellom deg og brettet. Den skal reagere raskt, men samtidig gi deg fleks.
Den bør være av solid materiale med støpte stropper og solide jekker.
– Av personlig erfaring kjører jeg kun helstøpte bindinger i urethane. Dette er en plastlegering, et kompositt-materiale som kan reguleres på styrke og fleks. På grunn av sine egenskaper, brukes urethane for eksempel i oljerør og romfergekomponenter som utsettes for store temperaturforskjeller.
Det er vanskelig å se forskjell på billig plast og urethane: Det er også vanskelig å kjenne forskjell i butikk, men en del høykvalitets-bindingsmerker bruker det, sier Tronna.
Gode bindinger kommer vanligvis i 3 størrelser. Da får du en mye mer skreddersydd binding med færre deler som kan gå i stykker. En støpt binding har jevnere fleks og vil stå mindre i veien for brettets naturlige fleks.
Alternativet er aluminiums-binding, som stort sett kommer i to størrelser, og som du kan justere.
Stort sett passer alle støvelmodeller i alle bindinger så lenge du har rett størrelse på bindingen. En støvel i størrelse 42 vil ikke passe i en binding i størrelse Small.
Rett størrelse binding til rett størrelse støvel vil som regel gå bra.
– Snu bindingen på hodet etter at du har støvelen din i for å teste om den passer. Tå og hel bør stikke omtrent like mye ut fra basen. Men husk å justere «gasspedalen» fremme, tipser Tronna.
En stivt brett krever en stivere binding, men et mykt brett kan fungere bra med både stive og myke bindinger. Derfor er det i utgangspunktet ingen forskjell.
– Nei, egentlig ikke. Kjøp rett størrelse etter hvor stor støvelen er. Når det kommer til bindinger er det viktigste rett størrelse etter din størrelse på støvel, sier Tronna.
Kjøp kvalitet og ikke for stivt. En kjip binding på et fett brett blir et kjipt oppsett.
Vil du at barnet ditt skal fortsette å kjøre snowboard etter den første dagen, så kjøp skikkelig utstyr.
– Her er fellene mange. Det finnes utrolig mye dårlig her som garantert ikke gjør at barnet ikke får det til og heller ikke vil fortsette. Utstyret kan være like viktig som Kvikklunsjen i lomma. Jeg har sett barnebrett som er like stive som det du ser voksne kjøre X Games med. No-name-brand på Coop vil gi barnet en dårlig opplevelse, sier Tronna.
Noen snowboard til barn som er formet som en skål rundt nose og tail, slik at man skal hekte mindre. En klassisk utfordring for nybegynnere og barn på snowboard.
Legg i nok budsjett til et skikkelig oppsett eller la vær. Finn.no er også en bra plass om du er kjapp på triggeren.
Pass også på at brettet har rett bredde. Føttene skal matche bredden på på brettet, slik at barnet får kontakt med kanten. Det må verken være for bredt eller smalt. Blir det for bredt, går støvlene utover kanten og hekter i snøen.
Ikke vær for gjerrig ved å kjøpe støvler som skal passe om to år. Greit at det er litt å gå på, men de må sitte for barna også. Det er lov å putte inn en ekstra sokk eller byge opp med såler for å gjøre en romslig støvel trangere.
Vil du spare penger, så er det finn.no som er løsningen. Støvler må matche bindinger og brettet. Kjøp gjerne bindinger samtidig som brett og støvler, slik at det henger sammen. Pass på at støvlene ikke er for myke, men den skal heller ikke være for stiv. Sjekk at helen sitter godt etter at man har knytt fast støvlene.
Kjøp snowboardstøvler - ikke moonboots eller andre type vintersko.
Støvlene skal være varme, men det er de stort sett.
– En bra snowboardbinding til barn er lett å ta på og av for barnet selv. Pass på å kjøpe rett størrelse, slik at det passer støvlene de skal brukes med. Dessverre finnes det mye dårlig her, men også mye bra.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
Har du spørsmål?
Fri Flyt gir deg reportasjer, nyheter og forbrukerstoff om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena.
Magasinet Fri Flyt kommer 8 ganger i året, med sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
Fri Flyt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra Fri Flyt for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20
Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)
Kommersiell leder: Alexander Hagen
