Kjøreorienterte toppturstøvler med stort gåutslag har kommet for fullt de siste årene, og i denne toppturstøvel-kategorien har utviklingen vært formidabel. Gåutslag som tidligere var forbeholdt de letteste støvlene er nå temmelig vanlig på topptursko med kjøreegenskaper på linje med klassiske slalåmsko. Dette er de mest allsidige toppturstøvlene, for alle slags turer der du trenger pålitelige og komfortable støvler.
Noen av disse støvlene er nede på 1300 gram. Da begynner de å bli gode alternativer også for de som vil ha en rendyrket turstøvel for de lange turene. På kjøpet får du stort sett bedre kjøreegenskaper. De som skal gå om kapp opp, eventuelt gjøre ville stunts ned, velger gjerne noe annet, men for de som vil ha det beste for hele turen er dette fort førstevalget. For de som går mest på tur, men også skal bruke dem i skianlegg, er disse støvlene varmere, mer komfortable og mer egnet til brede ski enn de typiske lettvektsstøvlene på rundt en kilo.
Gåutslaget oppgis i grader, og en tommelfingerregel er at mer enn 60 grader utslag ikke er nødvendig. Men det kommer litt an på hvor mange av disse gradene som går bakover og framover. Dette varierer på støvlene i testen. Også passformen varierer, oppgitt lestbredde i testet varierer fra 104 til 99 millimeter. Det er viktig å prøve støvlene før du kjøper – selv de beste støvlene blir vonde hvis de ikke passer foten din.
Alle støvlene i denne testen har vært med på flere toppturer sist vinter og på Galdhøpiggen sommerskisenter i vår, i både variert vintersnø og vårsnø.
ORDLISTE
Dynafit-inserts: Maljene i tådelen, som pinnene på techbindingene stikkes inn. Fins både med og uten godkjenning fra tidligere patentinnehaver Dynafit.
Fleks: Sier noe om hvor mye støvelen bøyer seg. Stiv fleks vil overføre mer kraft til skien, men fleksen bør stå i forhold til kjørerens styrke, størrelse, teknikk og ambisjoner. Det fins ingen standard eller felles skala for fleks, slik at tallene ikke er sammenlignbare mellom merker.
Grilamid: Plastmateriale som er stivere enn PU-plast (polyuretan) som er vanlig i alpinstøvler. Dermed kan man bruke mindre uten å forsake stivhet, for å spare vekt. Bakdelen er at Grilamid er sprøere, og gir derfor mindre progressiv fleks i støvelen sammenlignet med Pebax og PU-plast.
Gåutslag: Angis i grader, og forteller hvor mye ankelleddet kan beveges når støvelen er i oppover-modus. Sier mye, men ikke alt, om hvor god støvelen er i motbakke. Hvor høyt underskallet går og hvor mange av gradene som går fram- og bakover er også viktige faktorer.
Innerstøvel: Er ofte tynne og lette i toppturstøvler, og blir fort slitt. Tykkere liner er mer komfortabel og varmere. Bør strammes godt for å unngå gnagsår.
Karbonfiber: Materiale som kan gi stor stivhet i relativt små mengder – dermed spares vekt. Bakdelen er at karbonfiber føles sprøtt og gir mindre progressiv fleks. I toppturstøvler brukes karbonfiber som regel til å forsterke og stive av andre materialer, med unntak av enkelte konkurransestøvler i nesten ren karbonfiberkonstruksjon.
Lestbredde: Bredden på støvelen. Racingstøvler for alpint er smale og har under 100 millimeters bredde. Mer komfortable støvler har gjerne over 100 millimeter. Sier noe om komforten og kjøreegenskapene, men ikke så mye at du bør kjøpe støvler uprøvd.
Liner: Samme som innerstøvel.
PU-plast (polyuretan): Den vanligste plasttypen i ordinære alpinstøvler. Er mykere og seigere enn Pebax og Grilamid. Krever tykke lag, som gir høy vekt, for å bli stivt. Gir til gjengjeld svært progressiv fleks.
Pebax: Plasttype som er stivere, lettere og sprøere enn PU-plast – men ikke i samme grad som Grilamid.
Progressiv fleks: At motstanden i støvelen øker i takt med at trykket mot plasten øker. Jo mer progressiv fleks, jo bedre er støvelen å kjøre med.
Tech: Mye brukt navn på moderne toppturutstyr hvor bindingene har pinner som stikkes inn i støvelen. Fins i utallige varianter og flere standarder.
