Test av skredspader

Vi har mange forskjellige formål og behov i en turspade, som er en obligatorisk del av utstyret ved ferdsel utenfor preppa løype. Organisert redning trenger først og fremst en solid og sterk nok spade, og skal du bygge store hopp, vil du trolig spare tid med en spade med stort og godt blad. Er du på en rask topptur eller frikjøring like ved heis, vil trolig en lett og liten spade være det du er på jakt etter.

Men det aller viktigste i en turspade er likevel at den er sterk nok til å grave fram en person fra et snøskred. Derfor har det viktigste testmomentet vært at spaden skal være sterk nok til en framgraving av en skredtatt i skredmasser / hardpakka snø.

I testene har spadene fått kjørt seg i tenkt kameratredningssituasjon med rask framgraving av en skredtatt. Av mangel på ekte skredmasser har det vært brukt brøytekanter med mye variert og relevant snø. Spadene har blitt jobba med i alt fra løs og fast snø og små og store snøklumper til faste og harde lag av skare/is og grovkorna snø. Temperaturen har jevnt over vært på -10 til -15 i testperioden.

Alle spadene har blitt brukt aktivt til å kutte blokker i hard finkorna og grovkorna snø og skare, som er anbefalt bruk av denne type spader. Det har ikke vært stresstesting av spadene gjennom å «brekke ut» blokker – det er ikke disse turspadene lagd for å tåle. Hadde de vært bygd for å tåle den belastninga, ville spadene vært så tunge at vi ikke ville orke eller gidde å ta dem med oss på tur.

Jobber man med å kutte blokker i hard snø så raskt man kan over litt tid, vil grepet på spaden kjennes som at det «slår tilbake mot» hånda. Et tynt grep blir da ganske fort vondt og slitsomt å jobbe med. Det er godt i en slik situasjon å bytte hånd på spaden slik at man får hvile hånda for slag, i tillegg til å få bytta litt på arbeidsstillinga og muskelbruken, siden det er tung og ofte uvant jobbing for de fleste av oss. Det beste grepet er uten tvil et D-grep, som fungerer uavhengig av hvilken hånd du bruker, og som i større grad fungerer med ulike hansker og eventuelt votter. Alternativet til et D-grep er et T-grep, som helst er litt bredt for å fordele trykket/slaget fra spaden, og som er symmetrisk for å kunne bytte hånd underveis.

Noen av spadene er UIAA-sertifisert. UIAA (Det internasjonale klatreforbundet) kaller denne type spade for skredredningsspade (avalanche rescue shovels). UIAA-sertifisering ser vi på som en fordel for deg som skal kjøpe spade, fordi UIAA har et minimumskrav som spaden må oppfylle, blant annet når det gjelder styrke, volum på spadebladet og lengde på håndtaket. Flere av spademodellene fra europeiske produsenter har fått UIAA-sertifisering, mens produsenter fra land utenom EU ikke ser ut til å ha gått for dette ennå. En spade uten UIAA-sertifisering kan være like bra, eller sterkere, enn en spade som er UIAA-sertifisert. Men du må da selv vurdere om spadens kvalifikasjoner passer til ditt bruksområde.

15 ulike spader fra Arva, BCA, Mammut og Ortovox til testing.

Stor takk til Tormod Eldholm, Ronny Færøy, Dag Erik Wold med flere i Volda/Ørsta skredgruppe i Norges Røde Kors hjelpekorps. Det har vært gode diskusjoner og veldig bra å få flere hender og ekstra brukstid på spadene i testen.

Alle bilder: Christer Lundberg Nes

Spadens anatomi med ord og uttrykk i testen:

• Grep – der du holder den ene hånda på enden av spaden. D-grep eller T-grep.
• Skaft – den lange delen av spaden mellom grepet og spadebladet.
• Spadebladet – den delen av spaden som flytter snø.
• Vinkelen på spadebladet – Hvordan er formen på spaden sett fra sida når spadebladet er montert på skaftet? Fortsetter spadebladet i samme retning som skaftet, er det ganske nøytralt eller har liten vinkel. Har spadebladet en tydelig retningsendring fra skaftet, gir dette en større vinkel. Denne konstruksjonen vil utgjøre en forskjell i hvor lett det er å kutte blokker og løfte opp og vekk snøen. Nøytral eller liten vinkel på spadebladet gjør det tyngre å løfte snøen opp fra et punkt under deg, fordi du må lavere ned med skaftet for å få opp snøen uten at den sklir av spadebladet. Til motsetning vil for stor vinkel gjøre at spaden oppfører seg mer som en krafse, og det vil være vanskelig å kutte blokker, men lettere å løfte opp snøen fra et punkt lavere enn deg uten at den faller av spadebladet.

Eksempel på spade med liten vinkel på spadebladet i forgrunnen, sett mot spade med større vinkel i bakgrunnen.

• Framkant på spadebladet – den delen av spadebladet som først treffer snøen når du jobber med spaden.
• Låseknapp – oftest fjørebelasta knapp som holder de ulike delene sammen og hindrer dem i å gå fra hverandre.
• Spor for rask sammenkobling – skinne eller spor som gjør at låseknappen blir pressa ned når du fører delene sammen, og spretter ut på rett sted. Dette gjør at spaden går mye raskere å sette sammen.
• Lengde: 3 ulike lengder blir oppgitt i testen. Det er spade m/skaft innfelt, spade m/skaft i maks lengde og bare skaftlengde. Skaftlengda er grei å vite med tanke på å pakke spadedelene inne i sekken eller i en egen utstyrslomme i sekken.