Fri Flyt har fått hjelp av de svært rutinerte skikjørerne Jørgen Aamot og Trygve Sande til å få bedre oversikt på hva man skal se etter i en toppturhjelm, og avdekke hvilket behov du har til din type skikjøring.
Jørgen Aamot er utdannet Tindevegleder og har guidet tusenvis av mennesker i snødekte fjell. Aamot er blant Norges beste frikjørere og forfatter av boka Toppturer i Hemsedal.
Trygve har en forkjærlighet for skikjøring i bratt lende, har erfaring fra alpint på høyt nivå og er medeier i sportsbutikken VPG og selger tusenvis av hjelmer til norske hoder hvert eneste år.
(Jørgen Aamot er sponset av norske Sweet Protection)

CAND. HJELM: Jørgen Aamot og Trygve Sande er blant landets desidert mest rutinerte skikjørere og har ett og annet å si om hjelm og hjelmbruk. Foto t.v: Erlend Sande T.h. Tore Meirik
HVA ER EN GOD HJELM TIL TOPPTUR?
– En god hjelm til topptur sitter godt på hodet. Det gjelder for alle hjelmer.
Om det skal brukes til topptur, ønsker de fleste enda litt lettere enn en rendyrket skihjelm.
En hjelm til topptur bør ha innbrettbare øreklaffer. Da tar den mindre plass, og blir lett å få med – på eller i sekken.
En hjelm til topptur skal også ha sertifiseringen (EN1077)
Skal du drive med bratte turer, enten det er brattkjøring eller turer med klyving, tinderangling eller rapellering, er det en fordel at de også er sertifisert som klatrehjelmer (EN2492), sier Trygve Sande.
– En god hjelm til topptur er den hjelmen du faktisk tar med deg på topptur. Jeg har inntrykk av at noen dropper hjelmen på topptur fordi den hjelmen man vanligvis bruker er for stor og klumpete.
En hjelm tar ganske mye plass i sekken, uansett størrelse. Jeg bruker derfor skisekk med hjelmfeste på utsiden av sekken, slik at den ikke fyller opp mesteparten av sekkerommet.
En hjelm man bruker på topptur bør ha litt mindre volum og veie noe mindre enn en hjelm man bruker i skianlegget, i tillegg bør den kunne ventilere godt og ha feste for hodelykt.
Noe av komforten og brukervennligheten kan kompromisses med på en hjelm til topptur, men ikke beskyttelsesegenskapene til hjelmen. Derfor vil ikke en fullgod hjelm til topptur være veldig mye lettere enn hjelmen som selges for bruk i skianlegg, sier Jørgen Aamot.

HJELM TIL TOPPTUR: En hjelm man bruker på topptur bør ha litt mindre volum og veie noe mindre enn en hjelm man bruker i skianlegget, mener Jørgen Aamot. Foto: Erlend Sande
HVIS MAN BARE SKAL HA ÉN HJELM TIL ALT. HEISBASERT SKIKJØRING OG TOPPTUR. KAN MAN DA KLARE SEG MED EN LETT TOPPTURHJELM?
– Hvis denne lette toppturhjelmen er noe som ligner på lette klatrehjelmer eller sykkelhjelmer, så ville ikke slått meg til ro med en slik hjelm til skibruk.
En hjelm skal primært forhindre to ting. Penetrering av gjenstander og slag/rystelser mot hodeskallen. Lette isopor-hjelmer hjelper mot slag, men ikke mot penetrering, for eksempel en spiss stein.
Jeg tenker at man er like utsatt for hodeskader av ulik art uansett om man er på topptur eller i et skianlegg, sier Jørgen Aamot.
HVA ER FORSKJELLEN PÅ HJELMER BEREGNET TIL TOPPTUR/RANDONNE OG HJELMER TIL FRIKJØRING?
– Det finnes ikke noen egen standard for toppturhjelmer, så det er i utgangspunktet samme standard som for skihjelmer til frikjøring som gjelder, nemlig EN1077. Derfor kommer det litt an på hva slags tur du skal på.
Siden frikjøringshjelmer gjerne er litt tyngre enn de litt lettere toppturhjelmene, har de gjerne litt mer sikkerhet innebygget. Mer polstring og flere skall. En frikjøringshjelm er tryggest til skikjøring.
Stadig vanligere at kommer de med sikkerhetspatentet MIPS. Også de lettere variantene som sikter seg inn mot markedet for topptur. (MIPS er forklart under)
Men en god toppturhjelm bør gjerne være lett (som alt toppturutstyr). Da forsvinner litt av den ekstra sikkerheten som du har i de rene frikjøringshjelmene. De letteste variantene for topptur er støpt i ett skall, for at vekten skal bli enda litt lavere. Men en lett hjelm beskytter bedre enn ingen hjelm
Skal du på bratte toppturer, tinderangling eller på annen måte bevege deg i terreng hvor det kan falle stein eller is på deg ovenfra, så kan det være lurt å ha en hjelm som er sertifisert som klatrehjelm, etter standarden EN2492.
Dette er en standard som gir bedre beskyttelse mot den slags, men som ikke omfatter like god beskyttelse for fall. En dobbeltsertifisert hjelm kan derfor være lurt, og de siste åra har det kommet flere sånne, sier Trygve Sande.

EKSTRA SERTIFISERING: En dobbeltsertifisert hjelm kan derfor være lurt om du full beskyttelse mot både fallende stein og is, samt skirelaterte skader (fall). De siste åra har det kommet flere sånne, sier Trygve Sande. Bilde: Anders Eide
TRENGER EN FORBRUKER Å BRY SEG OM ALLE DISSE SERTIFIKASJONENE?
– Ja, de er der for å sikre en god beskyttelse for den bruken den er tenkt til, sier Trygve Sande.
HVA ER MIPS, ER DET NOEN EN BØR HA I EN TOPPTURHJELM?
– MIPS står for Multi-directional Impact Protection System, og er ett av flere systemer som for enkelte typer slag og støt drastisk kan redusere krafta hjernen blir utsatt for.
Men dette er ifølge de enkelte underleverandørene og hjelmprodusentenes egne tall og undersøkelser, og effekten av disse systemene omfattes ikke av de uavhengige EN-standardene. Likevel virker det til å være utbredt enighet om at det har effekt.
Uten at jeg på noen måte mener det er et must, så kan det sikkert være verdt de ekstra 20-40 grammene det veier også på en toppturhjelm, sier Trygve Sande.

LETT OG TRYGG: Skihjelmene blir stadig både lettere og tryggere på samme tid. Stadig fler blir også utstyrt med MIPS.
HVOR VIKTIG ER VEKT, OG NÅR ER EN HJELM FOR TUNG?
– Vekt er viktig, og av to hjelmer med ellers like egenskaper ville jeg valgt den lette. De aller fleste gode hjelmer som er på markedet i dag veier mellom 400-500 gram. Det synes jeg i grunnen er lett nok, sier Jørgen Aamot.
DET FINNES SUPERLETTE RANDO-HJELMER. HVEM SKAL HA DET, OG HVEM SKAL IKKE HA DET?
– De som er veldig opptatt av vekt, og de som vil ha på hjelmen også oppover, kan ha de superlette hjelmene. Disse har bedre lufting og er egnet til det. Da slipper du å ha den i eller utenpå sekken, sier Trygve Sande.

DIVERSE BEHOV: Trygve Sande er ofte på turer som inneholder alt fra klatring til klyving og skikjøring. Gjerne bratt. Bilde: Privat
FINNES DET NOEN LØSNINGER SOM IMØTEKOMMER BEHOVET FOR LYS PÅ HJELMEN?
– De gode hodelyktprodusentene som lager kraftige og driftssikre lykter egnet for skikjøring, lager stort sett gode brakett-løsninger for hjelm, sier Trygve Sande.
GÅR DU MED HJELM PÅ HODET PÅ VEI OPP OGSÅ?
– Sjelden, men noen ganger på korte treningsturer hvor jeg ønsker å slippe å skifte på toppen. Hvis terrenget er eksponert, så tar jeg den på også oppover.
Mange som går langt og fort foretrekker å ha en luftig hjelm de kan ha på hele turen.

HJELM OPP? En gang i blant er det også hensiktsmessig å ha på seg hjelmen på vei opp. Men stort sett ikke, mener Trygve Sande
HVORFOR KAN MAN IKKE BARE GÅ FOR DEN ALLER LETTESTE HJELMEN TIL TOPPTUR. HVA ER ISÅFALL FORDELENE MED DET? HVA GÅR MAN GLIPP AV?
– Fordelen er åpenbart at den er lett. I tillegg er de letteste hjelmene ofte luftige, så du kan gå med dem opp også om du ønsker.
Men de beskytter dårligere en mer robuste frikjøringshjelmer, både mot fall og støt. Ikke minst surt vær.
Ofte er de mindre komfortable og stabile til tøff kjøring, eller hvis du har ei tung lykt på dem, sier Trygve Sande.
Les også vår sak om hvordan du velger riktige goggles.
NOEN BRUKER KLATREHJELMER. HVORFOR? ER DE ENDA LETTERE ENN DE LETTESTE RANDOHJELMENE?
– Klatrehjelmer er ofte veldig lette og pakkbare. Men de gir i utgangspunktet dårligere beskyttelse ved fall, selv om de gir god beskyttelse mot treff fra fallende objekter ovenfra.
Noen turer er vel i skjæringspunktet mellom klatring og skitur. Dermed koker det vel ned til hva enkelte både har og prioriterer, sier Trygve Sande.

KLATREHJELMEN: En klatrehjelm skal beskytte for klatrerelaterte skader og fungerer derfor langt dårligere til skirelaterte fall.
HVORFOR IKKE SYKKELHJELM TIL TOPPTUR. HVIS MAN FØRST ER PÅ GRAMKJØRET?
– Fordi de først og fremst er laget for sykling. De gir ofte elendig beskyttelse mot fallende objekter (det som klatrehjelmer er gode på).
Ellers gir nok sykkelstandarden (EN1078) også god beskyttelse ved fall (som skihjelmstandarden), men det er andre ulemper: Mens en lett toppturhjelm har ventiler laget for å slippe ut radierende varme, er ventilene på sykkelhjelmer laget for å fange luft og transportere det gjennom hjelmen.
Det vil ofte gi en for avkjølende effekt på ski, og fange snø i ventilene, sier Trygve Sande.
HVOR MANGE TYPER HJELMER BRUKER DU TIL SKIDAGENE DINE GJENNOM VINTEREN?
– Jeg bruker en hjelm til topptur og en til heisbasert skikjøring. Begge hjelmene jeg bruker har MIPS teknologi og har like stor grad av beskyttelse. Hjelmen til heisbasert skikjøring har litt større volum i og med at den har øreklaffer og er mer komfortabel og varm, sier Jørgen Aamot.