Trygve har en forkjærlighet for skikjøring i bratt lende, har erfaring fra alpint på høyt nivå og er medeier i sportsbutikken VPG og selger tusenvis av hjelmer til norske hoder hvert eneste år.
(Jørgen Aamot er sponset av norske Sweet Protection)
– En god hjelm til topptur sitter godt på hodet. Det gjelder for alle hjelmer.
Om det skal brukes til topptur, ønsker de fleste enda litt lettere enn en rendyrket skihjelm.
En hjelm til topptur bør ha innbrettbare øreklaffer. Da tar den mindre plass, og blir lett å få med – på eller i sekken.
En hjelm til topptur skal også ha sertifiseringen (EN1077)
Skal du drive med bratte turer, enten det er brattkjøring eller turer med klyving, tinderangling eller rapellering, er det en fordel at de også er sertifisert som klatrehjelmer (EN2492), sier Trygve Sande.
– En god hjelm til topptur er den hjelmen du faktisk tar med deg på topptur. Jeg har inntrykk av at noen dropper hjelmen på topptur fordi den hjelmen man vanligvis bruker er for stor og klumpete.
En hjelm tar ganske mye plass i sekken, uansett størrelse. Jeg bruker derfor skisekk med hjelmfeste på utsiden av sekken, slik at den ikke fyller opp mesteparten av sekkerommet.
En hjelm man bruker på topptur bør ha litt mindre volum og veie noe mindre enn en hjelm man bruker i skianlegget, i tillegg bør den kunne ventilere godt og ha feste for hodelykt.
Noe av komforten og brukervennligheten kan kompromisses med på en hjelm til topptur, men ikke beskyttelsesegenskapene til hjelmen. Derfor vil ikke en fullgod hjelm til topptur være veldig mye lettere enn hjelmen som selges for bruk i skianlegg, sier Jørgen Aamot.
– Hvis denne lette toppturhjelmen er noe som ligner på lette klatrehjelmer eller sykkelhjelmer, så ville ikke slått meg til ro med en slik hjelm til skibruk.
En hjelm skal primært forhindre to ting. Penetrering av gjenstander og slag/rystelser mot hodeskallen. Lette isopor-hjelmer hjelper mot slag, men ikke mot penetrering, for eksempel en spiss stein.
Jeg tenker at man er like utsatt for hodeskader av ulik art uansett om man er på topptur eller i et skianlegg, sier Jørgen Aamot.
– Det finnes ikke noen egen standard for toppturhjelmer, så det er i utgangspunktet samme standard som for skihjelmer til frikjøring som gjelder, nemlig EN1077. Derfor kommer det litt an på hva slags tur du skal på.
Siden frikjøringshjelmer gjerne er litt tyngre enn de litt lettere toppturhjelmene, har de gjerne litt mer sikkerhet innebygget. Mer polstring og flere skall. En frikjøringshjelm er tryggest til skikjøring.
Stadig vanligere at kommer de med sikkerhetspatentet MIPS. Også de lettere variantene som sikter seg inn mot markedet for topptur. (MIPS er forklart under)
Men en god toppturhjelm bør gjerne være lett (som alt toppturutstyr). Da forsvinner litt av den ekstra sikkerheten som du har i de rene frikjøringshjelmene. De letteste variantene for topptur er støpt i ett skall, for at vekten skal bli enda litt lavere. Men en lett hjelm beskytter bedre enn ingen hjelm
Skal du på bratte toppturer, tinderangling eller på annen måte bevege deg i terreng hvor det kan falle stein eller is på deg ovenfra, så kan det være lurt å ha en hjelm som er sertifisert som klatrehjelm, etter standarden EN2492.
Dette er en standard som gir bedre beskyttelse mot den slags, men som ikke omfatter like god beskyttelse for fall. En dobbeltsertifisert hjelm kan derfor være lurt, og de siste åra har det kommet flere sånne, sier Trygve Sande.
– Ja, de er der for å sikre en god beskyttelse for den bruken den er tenkt til, sier Trygve Sande.
– MIPS står for Multi-directional Impact Protection System, og er ett av flere systemer som for enkelte typer slag og støt drastisk kan redusere krafta hjernen blir utsatt for.
Men dette er ifølge de enkelte underleverandørene og hjelmprodusentenes egne tall og undersøkelser, og effekten av disse systemene omfattes ikke av de uavhengige EN-standardene. Likevel virker det til å være utbredt enighet om at det har effekt.
Uten at jeg på noen måte mener det er et must, så kan det sikkert være verdt de ekstra 20-40 grammene det veier også på en toppturhjelm, sier Trygve Sande.
– Vekt er viktig, og av to hjelmer med ellers like egenskaper ville jeg valgt den lette. De aller fleste gode hjelmer som er på markedet i dag veier mellom 400-500 gram. Det synes jeg i grunnen er lett nok, sier Jørgen Aamot.
– De som er veldig opptatt av vekt, og de som vil ha på hjelmen også oppover, kan ha de superlette hjelmene. Disse har bedre lufting og er egnet til det. Da slipper du å ha den i eller utenpå sekken, sier Trygve Sande.
– De gode hodelyktprodusentene som lager kraftige og driftssikre lykter egnet for skikjøring, lager stort sett gode brakett-løsninger for hjelm, sier Trygve Sande.
– Sjelden, men noen ganger på korte treningsturer hvor jeg ønsker å slippe å skifte på toppen. Hvis terrenget er eksponert, så tar jeg den på også oppover.
Mange som går langt og fort foretrekker å ha en luftig hjelm de kan ha på hele turen.
– Fordelen er åpenbart at den er lett. I tillegg er de letteste hjelmene ofte luftige, så du kan gå med dem opp også om du ønsker.
Men de beskytter dårligere en mer robuste frikjøringshjelmer, både mot fall og støt. Ikke minst surt vær.
Ofte er de mindre komfortable og stabile til tøff kjøring, eller hvis du har ei tung lykt på dem, sier Trygve Sande.
Les også vår sak om hvordan du velger riktige goggles.
– Klatrehjelmer er ofte veldig lette og pakkbare. Men de gir i utgangspunktet dårligere beskyttelse ved fall, selv om de gir god beskyttelse mot treff fra fallende objekter ovenfra.
Noen turer er vel i skjæringspunktet mellom klatring og skitur. Dermed koker det vel ned til hva enkelte både har og prioriterer, sier Trygve Sande.
– Fordi de først og fremst er laget for sykling. De gir ofte elendig beskyttelse mot fallende objekter (det som klatrehjelmer er gode på).
Ellers gir nok sykkelstandarden (EN1078) også god beskyttelse ved fall (som skihjelmstandarden), men det er andre ulemper: Mens en lett toppturhjelm har ventiler laget for å slippe ut radierende varme, er ventilene på sykkelhjelmer laget for å fange luft og transportere det gjennom hjelmen.
Det vil ofte gi en for avkjølende effekt på ski, og fange snø i ventilene, sier Trygve Sande.
– Jeg bruker en hjelm til topptur og en til heisbasert skikjøring. Begge hjelmene jeg bruker har MIPS teknologi og har like stor grad av beskyttelse. Hjelmen til heisbasert skikjøring har litt større volum i og med at den har øreklaffer og er mer komfortabel og varm, sier Jørgen Aamot.
Populære tjenesterToppturguiderFri Flyt Skitest Utstyrstester Skisteder |
Om friflyt.nofriflyt.no gir deg reportasjer og nyheter om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena. 8 ganger i året gir vi ut Fri Flyt superutgaver, som inneholder det beste av det beste fra vår redaksjon. Vi følger sesongene med mye sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren. Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn. Alt om ditt abonnementLes Fri Flyt som emagasin Bestill bøker og billetter PERSONVERNPersonvernerklæringVi bruker cookies. Sitemap |
KontaktFri Flyt AS KUNDESERVICEKontakt ossVi svarer raskt på mail. NYHETSBREVMeld deg påANNONSERE Effektiv og målrettet markedsføringCase og kundereferanser |
