Etter testen av årets frikjøringsski med midtbredde mellom 105 og 115 millimeter blir denne konklusjonen temmelig nærliggende: Når skimerkene prøver seg på frikjøringsski som skal funke til alt, står de overfor to alternativer og lager ski deretter. Enten er skiene mynta på klassisk storfjellskjøring med store svinger, masse fart og klippehopping. Eller de er beregna på lek og herjing i skogen og på hopp i og utenfor terrengparken.
Dermed kan vi som skal kjøpe ski bli nødt til å ta et valg; klassisk storfjell eller jibbe-aktig leik? Begge deler er like gøy og like viktig, men det er få ski som skårer maks på alt. De lekne skiene kjennetegnes ofte med myk fleks, en del innsving, rocker og baktupp. Dette gjør de enkle å svinge, særlig i lav fart, og lette å få med seg på butters og rotasjoner. Samtidig kan disse designgrepene gå ut over fartsstabiliteten og egenskapene på variert snø. Skiene som skårer best på stabilitet i fart og på fastere snø har ofte mindre innsving, stivere fleks og flatere rocker.
