Alle som bruker mange helger i året i et skianlegg burde ha et par spesialiserte bakkeski. Ganske enkelt fordi det sikrer skigleden også de dagene det ikke er pudder. Det presise kantgrepet, responsen og g-kreftene du opplever på en mer eller mindre racing-aktig carvingski er vanedannende.
Så er spørsmålet hva slags bakkeski du skal ha. Lynkjappe slalåmski er foretrukket av mange, og de litt mer langsvingte storslalåmskiene er redskapen for alpinsportens grunnøvelse. Men starter du med blanke ark, kan det være greit å starte med en mellomting.
Alle som lager racingski lager en eller annen slik variant. Sammenlignet med en slalåmski er de rundt 10 centimeter lengre, litt mindre innsvingte og føles roligere. Sammenlignet med storslalåmski er de vesentlig lettere å få i gang, de krever på ingen måte den samme farten og kantingen for å komme på skjær.
De ni parene vi har testet er i kategorien nevnt over. I tillegg er de omtrent en centimeter bredere på midten enn virkelige racingski. Den økte midtbredden er ikke for at de skal fungere til offpistkjøring, men for at de skal takle ulike føretyper i bakken bedre. Dette er komfortvarianter av racingskiene. Du kan selvsagt kjøre både klubbmesterskap og påskerenn med dem, men det er den gode svingopplevelsen i bakken som er prioritert, ikke kampen om hundredeler.
BAKKESKI: Vi har testet ni av sesongens nye bakkeski.
Mens alt fra klatreutstyrsprodusenter til kompisgjenger har laget egne serier med toppturski og frikjøringsski, er det de klassiske alpinmerkene som dominerer denne carving-kategorien. Bortsett fra norske Stereo, er det lang fartstid og røtter i de sentrale alpelandene som gjelder.
Ja, det siste har et unntak til i K2, som riktignok var godt representert i verdenscupen i alpint på 1980-tallet, men merket er amerikansk og fabrikken i Kina.
Konstruksjoner med metallforsterkning er en obligatorisk del av oppskriften. To lag med aluminium, gjerne med merkenavnet Titanal, sørger for demping og forsterket kantgrep. Lav vekt er ikke prioritert, tvert imot. Disse skiene har også en ekstra plate under bindingen. Den bidrar med stivhet, demping og ekstra vekt, i tillegg til at den løfter støvelen opp, slik at du er sikker på at ikke støvelen subber ned i snøen når du kanter for fullt.
Også i denne kategorien er det forskjeller, selvsagt. Noen av modellene ligger ganske nær opp til rene racingski i egenskaper og følelse, andre heller mer mot det produsentene kaller all mountain, frikjøringsski med bakkeegenskaper.
Hva som er best, kommer an på deg og hva du skal bruke skiene til.
NB: På bakkeski er stålkanter viktige. Skal du ha full glede av de råeste modellene her, bør du jevnlig fram med fil og diamantbryne.
Disse skiene er testet
Fischer RC4 The Curv GT
Atomic Redster X9 Wide Body
Stereo Piste RS
Nordica Dobermann Spitfire RB 80 FDT
Stöckli Laser AR
Rossignol Hero Elite Plus TI
K2 Disruption
Salomon S/Force Bold
Völkl Deacon
