Norske alpinanlegg kan juble over tidenes beste sesong målt i omsetning, men bak tallene skjuler det seg store forskjeller. Mange mindre anlegg kjemper for overlevelse, skriver Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner i en pressemelding.
Vintersesongen 2024/2025 ble preget av ustabilt vær og lite natursnø, noe som rammet de minste anleggene hardest.
– Vi ser tydelig at de minste anleggene er mest sårbare for en slik vinter. Det er store forskjeller på tvers av landet, og mange steder har det vært krevende å holde åpent i det hele tatt, sier generalsekretær Camilla Sylling Clausen.
Mens de 15 største alpinanleggene står for hele 72 prosent av bransjens totale omsetning, sliter de rundt 190 mindre og mellomstore anleggene økonomisk. Mange av disse drives på ideell basis.
Lite natursnø, høye energikostnader, sen påske og manglende ressurser til å investere i moderne snøproduksjonsutstyr har gjort situasjonen vanskelig for de små og mellomstore anleggene i vinter.
For mange av de små anleggene, som ofte ligger lavt, nær tettsteder og byer, betydde dette færre åpningsdager, færre besøkende og dermed lavere inntekter.
Breddeanleggmed stor samfunnsverdi
De mange små og mellomstore anleggene finnes i hver tredje kommune i Norge, og utgjør ryggraden i det nasjonale alpintilbudet. De er viktige for rekruttering, fysisk aktivitet, lek og mestring, og fungerer som levende møteplasser i nærmiljøene.
– Alpinanleggene våre er mer enn heiser og bakker – de er arenaer for inkludering, aktivitet og tilhørighet. De bidrar til lokal stolthet og gir barn og unge muligheten til å vokse opp med skisport som en naturlig del av hverdagen, sier Clausen
Samtidig er det stadig flere utenlandske gjester som finner veien til norske alpinanlegg. Besøkende fra Danmark, Sverige, Storbritannia, Nederland og Tyskland har bidratt sterkt til trafikken i de største destinasjonene.
– At vi når en ny milepæl med heiskortomsetning på over 2 milliarder kroner sier noe om næringens størrelse. Det viser også at folk fortsatt vil ut på ski, sier Clausen.
