22.oktober så ut til å bli enda en av de lange, tunge søndagene med feit tåke og oppadgående vilje til å gjøre en innsats mot global oppvarming. Men neida, den gang ei! Vi, Åsmund, Martin og Vegard, hadde tidligere i uka fatta mistanke om at det skulle ligge litt himmelsk støv i de øvre trakter av Ål-fjella. Etter ett par glupske grafs i bagen som var med til fonna i sommer, var det meste av stasj og utstyr trykt inn i bilen og vi var på stigende rus opp over tåka!
Sykt lys, snødekkte veier og en enorm trang til å bare skli litt på skia endte i litt klassisk snørekjøring opp mot ett par høyfjellshotell der vi fant litt fluffy gull og ett par morragretne snekkere med spikerpistol. Det ble med den ene jibben.
Så bar det nedover mot nye spots. Først en mikro-corner med dirt-landing og tow-in for så å sette krona på verket med en liten box i ett grustak nær veien! Vi spadde inn brøytekanten og shapet en hit i forkant av grushaugene og lot det, paradoksalt nok, stå til med hjelp av maskinlagd fart. Men spør du oss var nok resultatet mer en godt nok satt opp i mot at CO2-en vi spydde ut kanskje utsetter neste års sesongopning med ett par dager…
Nå er det like før sirkuset er i gang igjenn, og Ål-mafiaen har bonkra med grovere kaliber enn noen sinne!! Kan f.eks nevne ny park….
Vi må vel heller ikke glemme Mad props to Vegard Breie, vår vordene fotografstjerne, som så brutalt ble frarøvet hukommelsen etter å ha blitt lurt til å henge bak bil inn mot vår grus-box… Han slapp aldri snøret før han var i svevet og var alt i lufta på god vei til sykestua.. Rygglanding på flata, og vips så har du en kraftig hjærnerystelse og litt å stri med når du skal pirke ut lodottene mellom tæra…jaja..
Tekst: Åsmund M. Thorsen
Foto: Vegard (goes big) Breie
