– Livet var jo ikke over viste det seg. Ja, ski-livet altså. Nå begynner han å få teken på det, og plutselig er ski-livet fetere enn noensinne.
Ivar Løvik spaserer i slak motbakke fra toppen av skiheisen i Rindabotn i Sogndal sammen med hundrevis av andre. Han forteller om livet da han var tjue år og ble pappa til Teodor – og livet nå. I dag er Ivar Løvik tjuesju år, far til en råtass på sju og en av landets beste frikjørere. Ivar er temmelig høy, har på caps under ei litt rar lue, kombinert med lynraske, amerikanske solbriller med knekt ramme, sponsorklær og klatregodkjent skihjelm.
– Vi fortsetter over Blåfjellet og bort til lia over Trastdalsvatnet. Der var det frikjøringskonkurranse i 2014. Den face´n er ganske fin, sier han.
Det er ikke alle forunt på forstå Ivars brede sogndalsdialekt, men så skravler ikke Ivar høl i hue på folk heller. Dermed blir det ikke så mye å forstå, men når han først sier noe gjelder det å følge med.
– Hehe, Ivar ja. Han lar skikjøringa prate for seg han, erklærte Sogndals muligens ivrigste helårs-skikjører, Bjørn Ness, på parkeringsplassen før vi dro på tur.

SPORT
– Altså, jeg spilte ikke på a-laget. Men jeg kom inn i noen treningskamper. Jeg var back eller midtstopper, og en gang spilte jeg mot Magne Hoseth. Jeg løp rundt han bak der, og var ganske starstruck. Det var artig, sier Ivar mens han spiser brødskiver etter å ha dundra ned konkurranseface´n fra 2014 i flatt lys og deilig snø – det siste ganske typisk for Sogndal forresten.
Selv om Sogndal er ei lita bygd med under 8000 innbyggere, så har de hatt fotballag i øverste divisjon mer eller mindre fast siden 1982. Wikipedia beskriver bygda slik: I tillegg til å være ei fotballbygd (Sogndal Fotball) blir Sogndal kalt «saftbygda».
Det er med andre ord ganske imponerende å ha flere innhopp på Sogndals a-lag på fotball-cv´n sin.
– Men skikjøringa tok over etter hvert. Det ble for mye alvor med fotballen og jeg ble lei, forteller Ivar.
– Men var du ikke temmelig god i langrenn også?
– Njææææaaa. Jeg gjorde det ganske bra i hovedlandsrennet noen ganger. Men jeg måtte prioritere fotballen. Og så ble det jo sånne ski. Det er det feteste som fins, sier Ivar og ser ned på de breie toppturskiene sine med et glis.
Dagen før kjørte han inn til andreplass i frikjøringskonkurransen under fjorårets Fjellsportfestival, med ei karslig linje full av fart og store hopp. Klart best i klassene for både småbarnsfedre og folk som gønner på uten å gjøre triks og knep, og karrierebeste for Ivar sjøl.
– Jeg liker mye bedre å være på tur og gjøre ting selv, foran å kjøre konkurranser. Det har blitt noen opp gjennom åra, men det tar for mye tid å være med i norgescupen for fullt. Men det er gøy å være med innimellom, sier Ivar, som aldri kjørt alpint eller noe sånt.
– Det var på Ringebu folkehøgskole jeg ble hekta på ski og frikjøring, sier han.