– Vi har en del undersøkelser blant folk som tyder på at vi har spart liv, sier Solveig Kosberg, skredvarsler i NVE.

Skredvarsling i Norge

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å varsle snøskred i Norge. Den nasjonale skredvarslingstjenesten publiserte de første varslene i januar 2013.  Varslene utarbeides i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesenet og Jernbaneverket og publiseres på varsom.no.

– Hvert år har vi gjort en spørreundersøkelse blant kjernebrukerne. Et av spørsmålene er om «du tror at du eller noen du kjenner har unngått en ulykke i år på grunn av skredvarselet». Over 40 prosent svarer ja, og det har økt det siste året. Det betyr at de tror det virker. Og det betyr forhåpentligvis at vi påvirker adferd, sier hun.

Et annet spørsmål i den årlige undersøkelsen er om den spurte har lært noe av å bruke Varsom.no.

– Over halvparten svarer ja på det, og det er også økende. Men vi er ikke i mål på presentasjon. Stadig flere oppdager at vi finnes,  vi ser en bra økning av hvor mange som bruker Varsom, forteller hun.

Kosberg dro i sin tid i gang forløperen til Varsom, en lokal skredvarsling for Romsdal. Da NVE fikk ansvaret for å lage en nasjonal skredvarslingstjeneste, var hun blant de første som ble ansatt. Sist uke hadde NVE samling for skredvarslene og skredobservatører på Gardermoen. De forteller at det ikke blir noen store endringer i år, innsatsen blir lagt i å løfte kvaliteten.

– Vi får en litt endret forside, der du kan velge mellom kart eller tabell. Det kommer også en kort forklaring av skredfareskalaen. Men det blir absolutt gjenkjennbart for folk, sier Aasen, som koordinerer snøskredobservatører over hele Norge.

Den mest kjente delen av skredvarselet er faregraden, definert etter den internasjonale skredfareskalaen som går fra én til fem. Men den store utfordringen med denne skalaen, er at de fleste ulykker skjer på faregrad tre, altså midt på skalaen. Faregraden i seg selv sier forholdvis lite om det er tilrådelig å gjennomføre den skituren du planlegger. 

Varsom.no ønsker derfor å vri oppmerksomheten mot det som kalles skredproblemet.

– Det er der nøkkelen til god håndtering ligger, sier Jostein Aasen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VARSEL: Eksempel fra forsiden til varsom.no sist vinter. 

Vedvarende svake lag i snødekket er skiløperens skrekk. Denne vinteren vil Varsom.no skille mellom to typer slike svake lag. De som ligger grunt i snødekket og er lett å løse ut og de som ligger dypere nede og krever stor belastning.

– Forskjellen er din håndtering som skiløper. Når det er dype vedvarende svake lag, får du ikke de samme tegnene og det vil kreve mye mer belastning før det går et skred. Men det kan fortsatt løses ut. Dette gir oss en del hodebry, når vi skal melde faregrad. Det er lav sannsynlighet, men stor konsekvens, sier han.

Den viktigste kilden til skredvarselet er data fra observatører, som er ute to til tre ganger uka. 50 jobber for NVE og 20 for Statens Vegvesen. Disse er fordelt på 23 regioner. Varselet lages av fire personer. En meteorolog, en vaktleder og to andre varslere jobber sammen – gjerne via Skype fra hver sin kant av landet – med å utarbeide varsel for alle regionene. Men NVE er svært interessert i å få inn flere observasjoner fra vanlige skifolk. Appen ved navn «regObs» er bindeleddet som gjør at vanlige skifolk enkelt kan bidra til skredvarslingen.

– Tidlig i sesongen kommer regobs-appen ut i ny versjon. Den er veldig lik den gamle, men med økt stabilitet. Vi trenger frivillige observasjoner. Alt er velkomment, og folk trenger ikke være redd for å gjøre noe galt. Hittil har alle observasjoner vært lest av varsler. Er du i tvil om hva du har sett, er det bare å ta et bilde av det. Da får vi sett det du har sett, sier Jostein Aasen.

23 mennesker har omkommet i snøskred i Norge de tre vintrene snøskredvarslingen har eksistert. Skredekspertene er enige om at tallene i seg selv sier lite om hvor vellykket skredvarslingstjenesten er. NVE vil presentere erfaringene etter de tre første årene på skredkonferansen i Trondheim senere denne måneden. 

Solveig Kosberg får mange tilbakemeldiger om at skredvarslingen blir satt pris på.

– Vi er blitt så godt mottatt at jeg lurer på om når vi skal begynne å få kjeft. Er det en oppstartsentusiasme? Vi er forberedt på at forventningene kan endre seg. Men så langt har det vårt utrolig kjekt. Vi har fått til mye på kort tid, jeg er ganske stolt av hva vi har fått til, sier Kosberg.