Vi har vel sett på denne fjellsiden i tre år nå og visst at den er mulig å kjøre på ski. Kolåstinden er jo godt besøkt, men denne varianten som vi kjørte ned vestveggen mot Romedalen blir ikke kjørt så ofte. Det er bratt og eksponert, og man bør ha studert bilder av fjellsiden så man vet hvor man best kan ta seg ned. På et tidspunkt må man over en fjellkam og ned i en ny renne for å unngå et stort klippeparti.

Se film og stort galleri under teksten! 

Ideen om å kjøre ned her kom vel på grunn av nysgjerrigheten om hvordan terrenget var nede i fjellsiden og at vi er på jakt etter kule og fine opplevelser.

BRATT OG TRANGT: Petter Westgaard i øvre del av ruta. Foto: Matias Myklebust 

Noen dager i forveien var jeg oppe på Kolåstinden og fikk en anelse om at forholdene kunne være passende. Toppen av siden var avblåst og isete, mens det lenger ned lå bra styresnø. Fint å ha litt feste og ikke bare is når det blir bratt.

Kjøringen var relativt konservativ med hyppige stopp for å unngå sluff og vi tok oss god tid til både å kjenne på snøen og følelsen av å være «off the grid» på selveste Kolåstinden, Kongen av Sunnmøre. 

Vi hadde med oss noen kamkiler, skruer og randotau siden vi ikke visste helt hva vi ville møte på nedover, men dette forble dødvekt i sekken.

Det er gode forhold på Sunnmøre for tiden. Kvaliteten på snøen går jo litt opp og ned fra dag til dag i et kystklima som vi har her på Sunnmøre, men det er i hvert fall veldig bra snødybde og steiner og klipper er nedsnødd. 

Another best day.