Jeg våkner tidlig av kjæresten min, hun er dessverre blitt syk i løpet av natten. Vi som skulle ut å nyte vårens deilige vær i fjellet. Ingen vits at vi begge skal sitte inne. Jeg gir det et forsøk, sender ut noen tekstmeldinger. Pling. Eira svarer. Jo, jeg kan være med på tur, men da må jeg være klar om 5 minutter. Jeg spretter opp av sengen og går som en tornado igjennom rommet.  

Se masse bilder fra turen i galleriet under!

Joggeski

Sekken pakkes i en fei, feller finnes fram og ski skyves utfor altanen og ned på parkeringen. De er allerede kommet. Matpakken smøres, kamera hentes, så er jeg ute. Det tok ti minutter. Frokost inntas i bilen, naturens nødvendigheter bak en busk vel framme. 

Vårens herlige tegn, er ofte å finne i joggesko. Hvis man har satt skiene i boden før man tar i bruk joggesko på skituren, så har man avsluttet sesongen for tidlig. Det er nå fjellet ofte er på sitt beste. Behagelige temperaturer, lange dager og ikke minst finner man ofte trygg og god skikjøring, man må bare gå litt først. Nå gjelder det derimot å ta igjen de andre. En kjapp innspurt i en alt for lang og seig oppoverbakke venter. 

Hard snø

Eira og Kristian står på bakketoppen. Her er det ski som gjelder, på tide å skifte sko. Vi er tidlig ute, men solen er allerede med sine morgenstråler utrolig varm. Snøen er ofte tryggere på denne årstiden, men det gjelder å respektere solens varmende krefter. Dessuten er det som det oftest er, en sammenheng mellom god og trygg skikjøring. Det gjelder å treffe riktig. 

Siden vi er tidlig ute, er snøen hard, overraskende hard. At snøen er hard, er bra for vår del. Det er bedre å være for tidlig, enn for sent ute. Likevel er jeg litt urolig. Snøen er så hard at det er fare for at man faller og sklir. Som eneste, har jeg ikke tatt med stegjern eller skarejern. Jeg belager meg på å måtte vente lenger ned. Heldigvis er det bare en liten hinne på toppen av snødekket, og det viser seg å ikke være noe problem å gå til toppen til fots. 

Paradis i skue 

Som vanlig skuffer ikke Saudehornet – utsikten er formidabel. Der nede i det fjerne ligger Ørsta, som i skyggen av en gigant. Her oppe nyter vi utsikten til Molladalens spektakulære topper, og lenger bort ligger Kolåstindens i sin majestetiske prakt. Hav, fjord og hvite tinder i en praktfull symfoni. En utsikt som kan lamslå de fleste. Vi kunne ikke fått en bedre pauseunderholdning, der hvor vi venter på den perfekte snø.   

Den som venter, den får, sies det. Det er midt på dagen, og solen har gjort sin jobb. Vi prøver noen svinger. Snøen er perfekt nedover. Da gjelder det bare å kjøre, en etter en, med god avstand. På toppen er snøen myk som krem, og vi får satt våre svingende spor i dag også. Store deilige svinger så snøen fyker til værs. Vårherren er med oss i dag også.