Før kunne en middelmådig 360 være nok til å imponere.Nivået ligger litt høyere i dag. For enkelte i dag er en cork 9 tail nesten obligatorisk, den må landes reint og grabben skal gjerne tweakes litt.
I vår unge sport er det da ikke mange årene vi skal tilbake før rotasjoner uten grab vant X Games. Det vil si Shaun White bomma vel litt på noen av grabbene sine i årets slopestyle, men at superstjerner kan kjøre litt dårligere for å vinne er et tema jeg kan la ligge. De første årene haglet det med ny triks. Dessuten var folk mindre beskjedne. Når alt var nytt var også alt lov, noe som resulterte i en bråte av kommentarer fra «andre» i bakken.
Mange av de gamle navnene er i dag litt utdatert. Og hvorfor et triks kalles opp etter en i musikkbransjen eller et landpattedyr er uvisst. I dag omtales de gjerne som dobbelcork eller switch dobbel 10. Både bio 9 og cork 9 blir ofte kalt bare «9», av praktiske grunner. Dessuten gjør jo mange bio 9 slik at det ser ut som/ er en rodeo 9. Triks er og blir ulike, uten at det er avgjørende å si om det er en rodeo eller en flatspin, heldigvis. Hvis dere ser nyeste B&E-show får dere en dose med noen som ligger såpass mye mellom alle akser, at strenge definisjoner er bortkastet.
Før var det uansett annerledes. Hver gang det skjedde noe nytt var det en stor begivenhet. Til og med en japan-grab som ble gjort litt annerledes (fremfoten strukket helt ut) ble kaldt en huntiny, eller noe lignende, av blant andre Mike Nick. Og det er mange triks som har fått navn på den måten, både lokalt og internasjonalt:
- Phil-grab - oppkalt etter Phil Belanger, som egentlig er en safety, men med kryssa ski.
- Skodeo - Skogen Sprang gjorde en litt annerledes utgang til rodeo, og den måtte jo da få et navn!
- D-spin - klassikeren som Mike Douglas «fant opp». Kan også kalles en veldig bratt cork, slått nærmest rett ned bakover.
- Disch-spin - Sånn rundt 2004 var Andreas Disch sitt signaturtriks, en versjon av en switch d-spin, men en relativt karakteristisk utgang. Fult mulig det første gang ble gjort på det gamle henghoppet i Hovden på Oppdal, men det er uvisst. Siden ingen andre gjorde det på den måten var navnet opplagt!
- Toro-flippen kan også nevnes, siden vi først er i Oppdal, Tor Olav Naalsund hadde sin egen flip, omtrent som en lincoln loop fremover, dvs en skrå frontflip.
- Risky flip - som var Rick Wroblewski sitt signaturtriks fra rundt 2001. Og mens andre gjorde 720 med dårlig mute drev Rick med noe som er en forløper for mange av dagens dobbelcorks.
- Wilson flip - Mike Wilson begynte på en quarterpipe-konkurranse å forsøke en double, som han til slutt mer eller mindre landet. Senere forsøkte han dette også på hopp, og der folk flest fikk se trikset var i den legendariske Teddybear Crisis. Sånn ca 10 minutter ut i filmen klinker Wilson til med «Wilsonflip» som faktisk er en dobbel-cork.
The Pistol flip - Joe Murrell er kanskje ikke det mest kjente navnet der ute, men han fikk relativt stor oppmerksomhet en liten stund da han dro sin «Pistolflip». En ukjent som dro et stort triks. Drøy utgang og shabby landing, men det beviste at flere enn ytterst få kunne gjøre det.
Jon Olsson fortjener et eget avslitt her. Da Jon Olsson satte sine nye doble for noen år siden kom navnene på rad og rekke.
- Flere av navnene kan forveksles med sirkusnummer, men Jon var den første som virkelig satte standarden på godt utførte triks. En kan argumentere for at mange andre hadde gjort dobble før, som Riskyflip, Wilson Flip og Pistolflip, men Jon tok det et steg lengre og inkluderte hans egen stålkontroll og god stil:
Kangaroo-flip - som lever i beste velgående i dag.
Les også: Alt om skilegenden Jon Olsson
DJ-flip - i dag går dette som dobbel-cork 12, men Jon satte trikset på kartet.
Hexo-flip - Jon sin switch dobbel 10 som fikk skiverden til å heve øyenbrynene når Jon satte dette på et spesialbygget hopp i Aspen.
«The Tornado» - og som navnet tilsier, det krever litt krefter for å komme rundt på dette trikset. Teknisk vanskelig versjon av en switch dobbel 12. Jon var som alltid utrolig tidlig ute, og leverte med klokkeren stil, foran Field Productions sine kamera. Blant annet Aleksander Aurdal gjør en litt annen versjon i dag.
Rails er jo et segment der mye har skjedd, og første punkt er enkelt:
- Pretzels - «All hail the pretzel king!» - Tom Wallisch er nok mannen som har mye av æren for at pretzels ble et ord som såpass mange kjente til. Da Wallisch la ut sitt Superunknown segment i 2007 gav det et massivt synkronhakeslepp i hele skimiljøet. Pretzel betyr saltkringle, altså et stykke hvetebakst som snur rotasjonsretningen halvveis.
- Shufftle - er noe som blir gjort i mange sporter, skateboard, snowboard og ski, og dreier rett og slett om å dra en rotasjon i det en får kontakt med bakken, uten å hekte.
Innovasjon og store steg videre
Til slutt er det verdt å nevne at mye skjer fremdeles. Frej Jönsson gjorde dobbelcork 7 i vår, Henrik Harlaut og Phil Casabon kommer med mange nye variasjoner, og vi håper det fortsetter slik i mange mange år fremover. Ikke alt egner seg til konkurranser, men takk og pris for det. Frej sin edit fra Åre bør absolutt ses, og det samme gjelder den nye episoden av B&E show som er helt grensesprengende når det kommer til skikjøring. Casabon imponerer og Henrik Harlaut er på en annen planet!
Les også: X Games kan vrake Hafjell
Les også: Alt om X Games 2017
Så hva med alle navnene som er igjen i dag? Vel, har jo stort sett kommet fra andre steder. Hører at noen klager på at blant annet «rodeo» er et navn som stammer fra noe annet enn ski, som jo stemmer. Men nå er jo en rodeo noe som opprinnelig har med hest og okser å gjøre. Å gjøre en rodeo-rulle er en fallteknikk for å redde nakken og kragebeinet, så hvem bryr seg?
Les også: Fri Flyt gir deg masse tips om Twintip
